All by my self!

Kristine has left the building, noe som smerter mitt hjerte og mine utsikter til sosial omgang i nærmeste fremtid.



Denne søte skapningen bor nå altså ikke lenger i Valencia.
ÅÅååååååaahhHHH... Vil bare legge meg i fosterstilling og synes veldig synd på meg selv. Både fordi Kristine er dratt og fordi jeg har sett alt som er av Greys Anatomy på surfthechannel.com og må vente på neste sesong!

Ja, what to say?

Jeg får rommet for meg selv da i det minste og kan i natt faktisk glede meg til å oppgradere sovesituasjonen fra luftmadrassen til senga. Dessuten har jeg arvet det vakre sommerfuglfleeceteppet og det er vel akkurat det eneste positive med at Kristine har dratt!

Kan ellers fortelle at husverten har vært innom, så jeg er nå offisielt leietaker av et rom i Calle Alboraya 28 (puerta 4, 467010 Valencia...sånn hvis noen evt. vil sende meg kort eller brev eller.... penger!!!!!).

Guud, jeg har ingenting å skrive om akkurat nå merker jeg.

Sola skinner da! Fint vær altså (været kan man jo alltid skrive om. Man går jo aldri lei av å snakke om vær), gradstokken har passert 18 grader. In your faces!!!
In my face også egentlig, for jeg sitter jo inne og inne i dette murhuset er det kaldt!

Nei, skal ut etterpå faktisk. For Tor Inge kommer til Valencia idag og han skal lete etter leilighet og jeg skal bistå med mine kunnskaper i spansk. Jeg er så snill!

Ooooog.. i går var vi på stranda og hadde lunsj. Eple, brød, babybell, napolitana og potegull. Litt sunt og litt godt.
Det var i grunn ikke sånn kjempevarmt da vi var der, men jeg var lykkelig for en liten time, og danset og hoppet barbeint bortover den kalde stranda.



Her er beviset... En belgier som snyter seg.. på stranda, på stua, i parken, i butikken, hvor som helst!
Det er forøvrig en veldig søt belgier da, ved navn Tine. Hun bor forresten også i Calle Alboraya 28.



Jeg danset.. og det var kaldt å gå barbeint. Jeg fant også masse masse skjell, men det var ingen som ville ha de håndplukkede gavene mine :/

määääh..

Jeg kjeder meg i dag!

Jeg kjeder meg.
Jeg kjeder meg.
Jeg kjeder meg. Og jeg vet ikke en gang om det er mandag eller tirsdag!
Jeg kjeder meg.
Jeg kjeder meg.
Og jeg har kjeda meg gjennom facebook et par ganger og vært gjennom tre episoder av Greys Anatomy. Nå venter jeg på at megavideo skal tillate meg 72 nye minutter, men først må jeg vente i 54!

Nå skal jeg faktisk fortelle litt om akkurat hvor kjedelig det er akkurat nå... For akkurat nå sitter jeg og hører på to franske belgiere spise middag og naboen som spiller trompet! ! My life is so great! og dere skal nå få en smakebit. Det er forresten ingenting gæærnt med øya mine, bare sitter og trener på å blinke med ett øye om gangen.. såååå kjedelig er det akkurat nå.


Som tidligere nevnt, skolen begynner ikke før den 8. februar. Så om noen skulle finne det for godt å komme på besøk har jeg masse fritid akkurat nå! Ryanair flyr til Madrid, tar bare to timer med tog til Valencia derfra. Norwegian flyr til Alicante, tar vel omtrent tre timer med tog derfra! SAS flyr til Valencia, men å fly med SAS er dyrt. Nei, nå må det vel snart ha gått 54 minutter!?

Tar "hug a tree" til nye høyder (bokstavlig talt).

Siden livet mitt er så ufattelig fantastisk akkurat nå, nå som nettet er oppe igjen, så må jeg jo skrive om dagen igår... Men først et bilde av frokosten vår!



Dagen igår
Jo, det var lørdaskveld, sent lørdagskveld. Kristine og Ida hadde akkurat oppdaget spillene PurplePlace og InkBall på Pc'ne sine og satt som i trance da telefonen plutselig ringte. Det va den umiskjennelig ringetonen fra en samsung 300 XXL. Ida lyttet ettertenksomt mens Kristine nikket og snakket i små ordelag.
Etter et par minutters tid la hun på røret, puttet mobilen i lomma og sa:
"De har tent et bål på plazaen.".

Så det var ikke annet å gjøre enn å ta på rockeshortsen og partytrusa og finne veien til plazaen. Da vi kom dit, så det omtrent slik ut



Det var høy musikk, grilling, øl og masse røyk fra bålbrenning (som nesten gav meg kullosforgiftning)!

Det var en fin kveld forøvrig, men litt flaut var det også.
Spesielt da spanjolene skulle ha en trommeoppvisning. Og ikke nok med det, noen "smarte" hoder fant ut at det ville være moro om ALLE gikk etter hverandre i en lang, lang linje mens man holdt hender på skuldrene til vedkommende foran.

Jeg følte et øyeblikk at "Hærre gud, nå har jeg dødd og våknet opp i episode tolv av charterfeber!".
Heldigvis for meg så tok dette conga-tullet ganske fort slutt da denne trommegruppa gikk over til å spille litt mer kompliserte rytmer. Surt for de andre, men fint for meg. Jeg vil heller stå utenfor og se sur og kjedelig ut enn å slenge meg på den bølgen!

Da de fleste hadde forlatt festen fant jeg ut at vi trengte litt underholdning.
Man skulle kanskje tro at jeg befant meg et godt stykke opp på promilleskalaen siden idéen om å klarte opp i et lite tre som stod plantet på plazaen virket som en god plan. Likevel var det vel først og fremst eksponeringsbehovet mitt som tok meg dit (og det behovet blir ikke tilfredstilt av å hopppe frem og tilbake til sydenrytmer).


Okei, here goes. With a little help from my friends!



Hele to cm over bakkenivå, akkurat der!



Getting closer to the top!



Almost there!



Se der, ja!



Her vil jeg leve og her vil jeg bo!


Det jeg ikke hadde tenkt på på vei opp var veien ned.
Det ble jo også et prosjekt! Kort fortalt ble veien ned omtrent slik:


Så flott med spanjoler som kan redde en jomfu i nød!


Med dette føler jeg at neste person møter med "hug a tree"-skjorte, kan gå hjem og legge seg! I kick treehuggers-ass!

3 dager uten nett!!

Og jeg har vært på nippet til bli seriøst deprimert!
Kanskje var det ikke fullt tredager heller, men det føltes ut som en hel uke!
Ringte pappa og beklaget min nød, men ikke engang hans kunnskap og triks kunne redde meg fra noe som føltes som verdens undergang.

Skolen har jo enda ikke startet og de eneste jeg sosialiserer med om dagen leser til eksamen, så det er jo veldig morsomt for meg. Bestevennene mine disse dagene har derfor vært Meredith Grey og Christina Yang og alle andre karakterer i diverse tv-serier... Helt frem til 3 dager siden.
Det har vært en total avskåring fra omverdenen, ettersom både livet mitt og Kristines for det meste sentreres rundt det som skjer der og i fotballfrues verden på blogg.no

I mellomtiden, mens vi tålmodig har ventet på å få komme inn i cyberspace igjen, har vi oppdaget InkBall og Purple Place (spill som ligger inne på PC'n). Jeg kan informere om at jeg har blitt driiitgod på å bake purpleplacekake

Kristine spiller InkBall


Meeeen, nå kjære venner, nå er jeg back on track. Og skal om litt fortelle om det alle spør meg om.
- Hva jeg studerer
- Hvordan er skolen
- Hvordan er Valencia
- osv.

Det med skolen er forresten gjort veldig fort. For jeg har jo, som tidligere nevnt, ikke begynt på skolen enda (derfor blir også alle inleggene her preget av nettopp det! Det skjer ikke så mye om dagen akkurat, meen, That's My Life!).

Vel, Jeg skal gå på Universität de Valencia, som ligger ca ti min gange fra hvor jeg bor. Jeg har ikke vært inne der enda, bare gått forbi sammen med Kristine.
Uansett, på mandag, da, på mandag, SKAL jeg, SKAL SKAL SKAL jeg gjøre det jeg har utsatt en hel uke og litt til. Nemlig gå på kontoret og registre meg som student og få studiebevis og sikkert litt mer info. De har vært ganske spasommelige med infoen sin her så langt.

Så, den 8 februar starter skolen. Før det antar jeg at jeg får velge fag og finner ut litt mer av hvor jeg skal og sånn. Kristine er forresten veldig grei å ha akkurat i den sammenheng, for hun kan fortelle med hva jeg IKKE skal velge hvertfall.
Det som inngår i gruppen IKKE, er litteraturfag. Disse fagene innebærer som regel å lese opptil 6 bøker (kanskje til og med fler?) og så lese kommentarer og kritikk av disse bøkene, for så å kritisere og kommentere kritikken og kommentarene!
Jess... I think NOT.

Det som jeg derimot tenker på å ta er fag som går på grammatikk. Høres sikkert kjedelig ut for dere, men jeg er jo en nerd når det kommer til grammatikk!
Nå tenkte jeg å finne et bilde som demonstrerte konseptet nerd, men endte opp med meg selv i mine gamle og ganske uhippe briller som jeg enda ikke har fått bytta ut.



Når jeg nå ser bort på Kristine kunne hun også godt ha vært avbildet i denne sammenhengen, øynene er klistret til skjermen og jeg hører purpleplace kakebake lyder!
Anyroads..Dere får updates på dette velgefagstyret senere.


Angående hvordan er Valencia, kan jeg egentlig ikke si så mye enda, men so far so good. Det er mange fine plazaer her, med små søte butikker og tapasbarer. Sentrum er bråkete og med alt for mange trafikklys og biler(og gater å rote seg bort i!!!).
Likvel, det er mange fine bygninger her da. Får gå ut en dag og ta noen bilder og publisere.
Parker er det også mange av, og her om dagen, igår faktsik(!), tok jeg det store steget og knyttet på meg joggeskoa! Det er en park her like ved hood'n min. Den er perfekt å jogge i for meg og min dårlig retningssans fordi den en gang var en elv. Ergo er den også veldig lang, så da er det bare for meg å jogge så langt jeg gidder den ene veien og så snu. Ingen skumle gater eller kriker og kroker å rote seg vekk i. Ganske streit, rett fram og rett tilbake.

Nei, that's it for now guys, skal bake kaker i Purple Place!
Peace out fra Valencia!

Dagen da Kristine hadde eksamen... og igår...

Den universelle normen for hva man gjør etter en eksamen ser nogen lunde slik ut i billedform.


















For å feire enda mer spedde vi på med ostekake (great kombo!).


Mannen på bildet heter forresten Ruben. En søt og snodig liten skrue. Hans eneste feil her i livet er vel at han kommer fra Belgia, og av erfaring vil jeg påstå at belgiere er rare (hvertall type de jeg bodde med i Antigua. Har møtt mange belgiere her faktisk, og alle går med lommetørkler og snyter seg både titt og ofte, Kristine kan også bekrefte dette.... meeeen, det er en annen historie).
Ostekaka var kriminelt god!









Dagen etter.
Stod opp sent


No Kidding!!













Spiste frokost i parken



















Kjøpte kjoler til under halv pris på el Corte Ingles.
(den hvite hadde koste 90 Euro altså!)


Og siden begge to kjøpte den stripete som Kristine har på seg, har vi en kjoledate en søndag på Blå når jeg kommer hjem!

-Jada, vi vet at vi har buksene på knærne..

Ny dag...

... nye muligheter.
Kristine ligger på den deilige, røde sofen og dør mens hun leser til en eksamen i el uso correcto del español.
Jeg sitter og stirrer i veggen..
Sliter med en oversettelse av en aldri så liten novelle, men klager ikke. Jeg har faktisk frivillig valgt å gjøre dette som en tjeneste til en ny venn. Eller, venn og venn. Jeg har møtt han to ganger, men nå har han ikke annet valg enn å bli min venn, ettersom jeg gjør han en tjeneste!

Så det. Det må harde midler til for å få seg nye venner, tydeligvis. Min sjarme og varme i seg selv er visst ikke nok, så da må jeg spe på med litt intellekt!
Og deeet har jeg jo masse av, heldigvis! Puh og Juhuu.

Og nye venner må jeg jo få meg, ettersom Kristine flytter tilbake til Norge om et par uker. Det blir litt nedtur må jeg innrømme...
Da må jeg finne noen nye som jeg kan sitte i timesvis og le sammen med. For vi ler veldig mye, spesielt av bilder av rare folk på facebook og blogg.no..... Bra vi er så perfekte!

Dagen igår ble nok en vandring rundt i Valencias gater.
Mens Kristine hadde eksamen skulle jeg ta en byvandring og på nytt fatte mot til den evigvarende jakten på planleggeren!!!!.
Også denne dagen uten kart. Kristine uttrykte selvsagt begkymring da hun spurte om jeg hadde husket kart idag og jeg hadde svart avkreftende. Og det kan jeg jo forstå.

Vi kom etterhvert fram til universitetet og så var det bare å traske mot sentrum. Og Kristine hadde gitt meg en nøye beskrivelser. Jadda, nøye beskrivelser.
Så jeg gikk og gikk. Forbi en fotballstadion, over ei bru, gjennom en park og.... plutselig(!) var jeg ute av kurs igjen.
Jess, great, tenkte jeg, men etter å ha surra rundt en stund, og fått øye på noe som jeg vil karakterisere som en urban kvinne med et klart mål for bykjernen, var det bare å følge etter. På trygg avstand selvfølgelig. Og sannelig tror du ikke, så dukka det kjente plasser opp igjen.

Over brua.

Kjent plass.. Valencias svar på Triumfbuen.

Etter noen kvartaler støtte jeg ganske tilfeldig på Rafael, som jeg nå da kaller min venn. Han var en av de som holdt den merkelig og sære festen den torsdagen jeg kom hit. Det var forresten da jeg hadde gått med på å gjøre en oversettelse for han, ikke helt edru selvfølgelig, men gjort er gjort og elg er elg.
Rafael er forfatter og diverse(!), og det er en novelle som heter La criatura más dulce han vil ha oversatt til norsk da. Jeg bistår selvfølgelig gledelig med jobben. Til gjengjeld for denne tjenesten får jeg navnet mitt og traductora påstemplet og postet på en eller annen websiden, en eller annen gang i fremtiden.
Rafael viste meg litt rundt i Valencias gater før vi stakk hjem til han for å se på teksten, og så se på utsikten fra taket der han bor.



Da klokken nærmet seg seks fikk jeg en desperat melding fra Kristine om at eksamenen hadde gått ad undas og hun trengte starbuckskaffe, shopping, meg (seffer'n) og en middag på Wok to Walk.
Etter at måltidet var fortært og praten gått i stå måtte hun gjøre seg klar til dyst på ny. Nok en eksamen stod for tur.

Jeg, på min side, måtte fortsette jakten på el diario i titalls forskjellige bokhandlere.
Den første jeg kom til var selvfølgelig en bomtur, meeeeen etter noen kvartaler kom jeg inn på kjøpesenteret El Corte Ingles. Og der, DER, lå den.
Liten og alene mellom alle de store blankbook'ene. Det blinket i paljetter på et svart bokomslag og jeg var solgt. Dén ble solgt.
Jeg tror aldri jeg har vært så glad for å kjøpe en planlegger før. Så da den var kjøpt dro jeg hjem... eller, innom noen butikker først da.
Det er jo salg på ALT om dagen, og jeg vil kjøpe ALT.. ALT, ALT, ALT! SÅ jeg kjøpte meg en ullkjole. For ja, det er kaldt her om kveldene.


Siden dette er en moteblogg: Kjolen er kjøpt til den nette sum av 10 Euro på den eksklusive og fasjonable motebutikken Hennes og Maurits, tøflene er fra Natura, vannflaska i størrelse XXXL fåes kjøpt på Mercadona/Consum. Den kommer forøvrig også med et praktisk håndtak slik at man kan bære den med seg HVORSOM HELST(!!).

Nei, nå fikk jeg akkurat melding fra Kristine om at eksamen ikke kommer til å vare mer en MAX 2 timer, så da får jeg vel hoppe ut av ullkjolen og inn i shorts og solbriller og komme meg ut for å møte henne.

Nok en dag...

.... er gått og her sitter jeg og sturer. Eller jeg sturer ikke da. Jeg bare utsetter å gå ut, nettopp fordi igår ble føttene mine offer for tre, sure, vonde gnagsår som gjør at jeg ikke kan bruke de eneste skoene som passer til den buksa som jeg har på meg idag...
VEL, Nå vardet ikke bukser og sko som skulle stå i sentrum her. Det jeg tenkte å fortelle omm.. (Oi, skrev om med to m'er, det skal få stå, bare fordi det er så latterlig dumt å gjøre en slik gramatisk feil!) var dagen igår.

Stod opp seint, dusja i det fine badekaret og spruta vann over hele gulvet, over hele doen og over hele bidéet som står ved siden av doen. Kledde på meg og dristet meg ut i Valencias gater UTEN kart. Jeg burde jo ha skjønt det allerede etter 10 m at det ikke var så veldig lurt å gå ut uten kart, meeeeen, jeg tenkte. I CAN DO IT!!! (og nei, jeg kan bekrefte at det kunne jeg IKKE!.... derav blemmer under begge føttene).
Uansett, målet for dagen var å finne en ny kalender/agenda/planlegger, men det skulle vise seg ikke å bli så lett. Hva slags bokhandlere er det som ikke har planleggere!?? Idioti...
Så jeg brukte egentlig hele dagen på å gå rundt og lete etter planlegger, uten å finne det selvsagt, og siden retningssansen min ikke er av ytterste kvalitet ble jeg forledet langt bort i byens ytre kanter og kroker uten mulighet til å komme på rett kjøl igjen. Det endte med at jeg etter 6 timer (Jadda!) fant ut at jeg måtte kaste inn håndkledet og ta metroen inn til sentrum. Nederlag!
Jeg kunne sikkert ha kjøpt et kart, jaaada. Meeen, du skjønner, jeg HAR et kart allerede og da er det bortkasta og tullete å kjøpe et til. Jeg trenger jo ikke to akkurat. Dessuten ønsker jeg ikke å ha bruk for kart. Det ser så neandertal ut å stå med kvadratkilometer på kvadratkilometer med papir som du snur opp og ned og egentlig ikke blir noe klokere av den grunn..
Uansett, Dagen var ikke helt forgjeves da.
Jeg fikk kjøpt meg solbrilller og tøfluser! Tah tah!












Og her er et bilde fra butikken av fisk på boks!

På vei til Spania!

Ja... Vi tar det kjedelige først:
Da har jeg kommet meg vel frem, vært her i en og en halv dag nå! Reisen gikk greit, nei, forresten, det er løgn. Fordi jeg var så trøtt som jeg aldri før har vært i mitt liv etter å ha stått opp ukristelig tidlig og uten å ha sovet mer enn 2 timer. Og som om ikke det var nok, flyet fra Gardermoen til Barcelona var forsinket på ubestemt tid, før det ble kansellert! Ja, nettopp.. Fordi de streiket i Frankriket!!!!

Uansett. Det endte ikke mer dramatisk enn at SAS sendte oss til Køben og så videre derfra til Barcelona, og så fra Barcelona til Valencia! Litt for lang tur og litt for mange bytter for meg og mitt lille, stakkarslige, trøtte hode.
Dessuten hadde jeg alt, alt, alt for mye å bære på. To tuuuunge kofferter og en gitar. Tre stk kolli og to hender... You do the math!
Gjennom innsjekk, utsjekk, transfer, tog, metro, buss og ikke minst OPP trapper!!! Jeg var ganske sint da jeg endelig kom frem. Ikke på meg selv selvfølgelig, men på koffertene som skulle gjøre reisen enda surere for meg. JEG HADDE FAKTISK NOK MED DEN HODEPINEN FRA FØR, takk!

Meeen, da jeg tilslutt ankom denne byen og fått bøkla meg opp rulletrappen, stod vakre, søte, snille Kristine og venta på meg. For dere som ikke vet det, så så slet vi oss sammen gjennom klasser i spansk C og D.
Kristine har bodd her et halv år allerede, så hun er ganske kjent, noe som er fint og praktisk for meg.
Så nå bor jeg på rommet hennes fram til hun flytter og kommer sikkert til å fortsette å bo her, om jeg ikke finner meg en anna plass da, Vi får se!
Så, etter å ha laget en soppsuppe med kylling og bacon, og etter å ha fortært dette måltidet, var det på tide med Valencias engen Agua Valencia. betyr noe sånn som valenciansk vann. Vet ikke helt hva det består av, men det er vel noe lignende til sangría. Eller, tja, sangría uten frukta og vinen!
Så etter å ha blitt introdusert til dette "vannet" møtte vi koselige venner av Kristine, som forøvrig var spanske, engelske, brasilianske og marokkanske og som spilte mange instrumenter. Det ble en lang og sær kveld, men artig. Så artig at dagen etter sov vi til kl 3(!!)

Ellers kan jeg si noe om boplassen min for øyeblikket:
Det første man legger merke til når man kommer inn er vel egentlig den store guloransjstripete veggen. Og de som innredet her tenkte vel at den tapeten ikke skriker nok "oppmerksomheten hit takk", så de spedde på med en rød sofa foran! Dødsfint!
Ellers det er også en liten balkong, og det er fint. Selv om bygningene rundt leiligheta mi sørger for at sola bare skinner der mellom halv to og to!



Ellers er det vaskemaskin, kjøleskap, ovn + plater på kjøkkenet! Badekar med dusj på badet og do på do(!). Soverommet er passe stort med pult og stort skap med speil!
Til den nette sum av 270 Euro kan man leie her. Så, om det ikke byr seg et bedre alternativ, blir jeg nok her!

Nei, nå skal jeg komme meg ut en tur og se meg litt rundt, pluss handle litt.... Trenger en planlegger, for jeg glemte seffern den jeg har!
Ikke nok med det, i tidlig (type 05.30) torsdagsmorgenens stress og styr, greide sminken min å unngå å bli puttet i kofferten, IIIIK!! Noe jeg ikke helt vet hvordan jeg skal greie å tilgi den.. For det er jo KRIIIISE! Heldigvis finnes det en snill Silje i Oslo som ikke bryr seg om sminkens frykt for Spania, og sender den i posten til eiern sin. Så ja, det får vel være bra nok straff for ulydigheten...

SÅ, off I go.. snakkast :D