Tar "hug a tree" til nye høyder (bokstavlig talt).

Siden livet mitt er så ufattelig fantastisk akkurat nå, nå som nettet er oppe igjen, så må jeg jo skrive om dagen igår... Men først et bilde av frokosten vår!



Dagen igår
Jo, det var lørdaskveld, sent lørdagskveld. Kristine og Ida hadde akkurat oppdaget spillene PurplePlace og InkBall på Pc'ne sine og satt som i trance da telefonen plutselig ringte. Det va den umiskjennelig ringetonen fra en samsung 300 XXL. Ida lyttet ettertenksomt mens Kristine nikket og snakket i små ordelag.
Etter et par minutters tid la hun på røret, puttet mobilen i lomma og sa:
"De har tent et bål på plazaen.".

Så det var ikke annet å gjøre enn å ta på rockeshortsen og partytrusa og finne veien til plazaen. Da vi kom dit, så det omtrent slik ut



Det var høy musikk, grilling, øl og masse røyk fra bålbrenning (som nesten gav meg kullosforgiftning)!

Det var en fin kveld forøvrig, men litt flaut var det også.
Spesielt da spanjolene skulle ha en trommeoppvisning. Og ikke nok med det, noen "smarte" hoder fant ut at det ville være moro om ALLE gikk etter hverandre i en lang, lang linje mens man holdt hender på skuldrene til vedkommende foran.

Jeg følte et øyeblikk at "Hærre gud, nå har jeg dødd og våknet opp i episode tolv av charterfeber!".
Heldigvis for meg så tok dette conga-tullet ganske fort slutt da denne trommegruppa gikk over til å spille litt mer kompliserte rytmer. Surt for de andre, men fint for meg. Jeg vil heller stå utenfor og se sur og kjedelig ut enn å slenge meg på den bølgen!

Da de fleste hadde forlatt festen fant jeg ut at vi trengte litt underholdning.
Man skulle kanskje tro at jeg befant meg et godt stykke opp på promilleskalaen siden idéen om å klarte opp i et lite tre som stod plantet på plazaen virket som en god plan. Likevel var det vel først og fremst eksponeringsbehovet mitt som tok meg dit (og det behovet blir ikke tilfredstilt av å hopppe frem og tilbake til sydenrytmer).


Okei, here goes. With a little help from my friends!



Hele to cm over bakkenivå, akkurat der!



Getting closer to the top!



Almost there!



Se der, ja!



Her vil jeg leve og her vil jeg bo!


Det jeg ikke hadde tenkt på på vei opp var veien ned.
Det ble jo også et prosjekt! Kort fortalt ble veien ned omtrent slik:


Så flott med spanjoler som kan redde en jomfu i nød!


Med dette føler jeg at neste person møter med "hug a tree"-skjorte, kan gå hjem og legge seg! I kick treehuggers-ass!