Den gullbarren....

...som jeg måtte på postkontoret for og hente og som jeg var dødssikker på at var en gullbarre.... SURPRISE...... :
var ikke en gullbarre likevel.

Det det derimot viste seg å være var dette:



Så, takk kjære tante. Nå skal jeg bli ren og pen både her og der!


Forresten... Lånekassen har bestemt seg for å ikke gi meg stipend denne måneden her. Så oppfordringen til å sende meg en gullbarre står fortsatt ved lag!
Forøvrig blir jeg også glad for vanlig post, som i type brev eller kort, så jeg gjentar adressen min for de som beklageligvis har glemt den(evt ignorert den):

Ida Svendsen
Calle Alboraya 28. pt 4
(dette med pt 4 er forøvrig veldig viktig for postkassene har ikke navn!)
46010 Valencia

Såååå.. Over til noe mer spennende!
Lydia har ankommet og jeg er kjempeglad!



Og tida har gått kjempefort.
Samme kveld som Lydia ankom ble vi invitert på middag hjemme hos Monika.
Monika er ei som jeg tar noen fag sammen med på UNI. Hun er fra Italia og spiser tydeligvis veldig lite, dessverre tror hun også at alle andre er likedan.
Vel, jeg og Lydia er ikke akkurat kjent med begrepet måtehold når det kommer til mat. Vi spiser spiser mye, vi spiser alt som er på tallerkenen og vi forskyner oss gjerne tre ganger.
Mens Monika stod over kasseroller og målte opp, rørte i gryter og krydret saus, så Lydia og jeg skeptiske på hverandre.
Og skepsisen var heller ikke ubegrunnet for etter at måltidet var fortært måtte vi begge ærlig innrømme ovenfor hverandre: tre stk penne pasta og en halv cherrytomat i tomatsaus ikke var nok til å mette våre buker.
Forresten, en ting det aldri er til å ta feil av: hver gang en blir invitert på middag er det PASTA... pasta, pasta, pasta, men fear enough, jeg inviterer også på pasta!!

Selv om det ikke var nok mat, var den veldig smakfull. Italians know their pasta! Det er hvertfall sikkert!
Og det var ikke bare maten som var bra, den leiligheten Monika bor i er ut av en annen verden. Hvertfall i en Erasmusstudents øyne.
Det er en utroooolig fin kåk... eller det er mer som et slott mest som. Et slott som hun forøvrig bare betaler det det koster i internett for i leie!!! Jeg kjenner en gryende misunnelse vokse.... men, når alt kommer til alt er jeg fornøyd med å bo der jeg bor, for Monika bor tre metrostopp og to bussbytter unna, noe som tilsvarer en hel evighet i reisetid!

Så etter måltidet begav vi oss ut på en vandring inn til bykjernen for å vise Lydia hva Valencias natteliv har å by på...til fots!!!

Men først måtte vi ned en heis og gjennom en gang hvor vi fant et speil... ikke så lett å gå forbi uten å dokumentere det!




Kom oss tilslutt ut i gata!

Halloooooo du.. Hva ser du på? Jeg ser på deg, ser du på meg?



På ett eller annet vis kom vi oss likevel tilbake til kjente strøk. Vi gikk litt hit og dit og endte tilslutt opp i Carmen hvor Lydia fant/fikk en ny venn!



Etter dette gikk vi hjem med en kebab og en falafel i hver vår hånd.


..... Dagen etter var en lørdag, så vi bestemte oss for å ta turen inn til sentrum.



Vi gikk innom Natura og prøvde forskjellige ... tja, hva skal man kalle det? Bind til å ha foran øynene? Det er hvertfall sånn som du alltid får på interkontinale flyturer, som du har foran øya for at det skal bli mørkt..
Jess, anyroads.. Vi fant disse som var skremmende fine!



Planen var å møte Tor Inge og spise frokost med han på 100 Montaditos.
43 duer ville også være med i det glade selskap og hoppet og danset så fint rundt på bordet vårt, noe jeg satt STOR pris på selvfølgelig.



Den ene holdt til å med på å drite bløt, varm duebæsj i hodet mitt! Jeg unnslapp med en milimeter og tenkte TAKK GUD, for det har vært nok dyreekskrementer inne i mitt bilde om dagen!

Etter det utsøkte måltidet gikk vi rundt og rundt og rundt, til det begynte å regne.
Så gikk vi hjem.
Vi gikk over brua Puente Trinidad hvor vi fikk øye på denne statuen her.......



Så vi lo godt .

Vi gikk også innom den berømte kinasjappa like ved der jeg bor og prøvde parykker. Mange parykker.




Vi møtte også Jan Werner.



Til kvelds inviterte Lydia og jeg til pasta bolognese!



Manon og Tor Inge kom for å spise med oss.
Manon er forøvrig fra Frankriket og studerer økonomi!

Det var en morsom kveld...



Da led lengre ut på kvelden fikk vi selskap av en to islendinger, en finne og Espen (norsk) som er kjempeflink til å spille gitar!



Og til slutt.. Ida og Manon.
Peace out!

Av og til....

.... er verden et helvette. Alt og alle jobber imot deg, til og med naturkreftene.

Fy fader så lei jeg er om dagen.
Lei av denne tåpelige organiseringa av de fuckings faga de har på Universität de Valencia.

Jeg har store problemer.
Nesten alle fag går over et helt år, ergo det er kanskje bare 10 fag som starter dette vårsemesteret på fakultetet mitt. Dessuten, flesteparten av disse fagene her, forutsetter at du har tatt det og det kurset tidligere! Det er fag i "2 circulo" som forutsetter at du har har fått med deg 1, 2, 3, 4 og 5 tema/kurs-greier i "1 circulo". AAaaaaaAAAAAaaaaHhhhh.
Jeg gidder jo ikke deeeet, sitte og ikke skjønne noe hver gang man referer til noe!

I starten var jeg ved godt mot, fant noen fag som jeg ville ta. Det ene, som dessverre hadde starta allerede i september, var Español de América. Et fag som jeg syntes var veldig interessant (les: handsome, young teacher!! Haha).

Jeg og ei fra Slovenia med navn Sanja fant ut at dette var et bra fag, ikke for vanskelig og dessuten også morsomt og interessant. Sanja hadde til og med faget på sin Learning Agreement og trengte det i bachelorgraden sin hjemmefra.
Så, etter å ha å vært innom et par forelesninger var vi klare for å sette faget på timeplana. Vi snakka også med el profesor om problemet med at vi nettopp hadde ankommet og han sa at det nok heeeelt sikkert ikke kom til å bli et problem, selv om vi ikke har vært med i første semester. Han hadde vært erasmusstudent selv for noen år siden og ønsket å legge alt tilrette for oss for at vi skulle kunne ta faget. Også koordinatoren vår her sa det var greit.


... Og etter dét, gikk ALT nordom og ned!
Det var dessverre la profesora fra forrige semester som satt med det siste ordet. Og det ordet var ikke bare nei.
Det var mer som Over min døde, gamle kropp om dere skal få ta dette faget, dere forbannede erasmusstudenter. NEEEEEI!.
Det stod ild ut av øynene på denne heksa og jeg aner ikke hvorfor en gang.
Situasjonen foreløp omtrent slik da vi gikk til kontoret hennes for å avklare de resterende detaljene:

Heks: Hvis dere er erasmusstudenter så ønsker jeg ikke å snakke med dere.

Sanja og Ida: ÅH!? Men det tar bare tre minutter. Bla bla bla på spansk(om at vi vil ta faget og hvorfor, og at Sanja faktisk trenger å ta faget)

Heks: Nei, det går ikke. Nei, nei, nei! Vil dere at jeg skal stave det? N-E-I. Nei.

Sanja og Ida: Unnskyld, men hvorfor det? Hva er problemet?

Heks: No me da la gana, no quiero que entren en la clase. La respuesta es NO. Cómo quieren que se lo diga!? NOOOO.
Som betyr noe sånt som NeeeeeIIiiiiIIiiii, det er ikke noe "hvorfor". Det er jeg som ikke har lyst, JEG ØNSKER IKKE Å HA DERE I KLASSEN!!! Bare derfor.

Da var det bare å innse nederlaget, det nyttet lite å krangle mer. For på UdeV kan man tydeligvis bare si NEI og oppføre seg usmakelig, og det er helt greit.

Jeg var sint, sur og lei og ville bare hjem og legge meg i fosterstilling i den lille, ukomfortable sofaen vår, men jeg fattet mot og gikk videre på forelesninger for å finne noe annet å ta i stedet.
Det var, og er fortsatt, utrolig slitsomt. Mye pga at alt enten starta forrige semester, eller er alt for vanskelig. Jeg har jo på en måte lyst til å bestå eksamen også!

Så da klokka nærmet seg 21.00 fant jeg ut at jeg ikke orket mer. Ikke hadde jeg kommet nærmere noen løsning heller. Alt var bare DRITT og KJEDELIG!!!
Innføring i litteratur fra Middelalderen!??? I think NOT!
Literatura Catalan (på katalansk)? I think NOT, jeg kan jo for f. ikke katalansk.
Literatura Basca (hvor det ikke står oppført hvilket språk det er en gang)? I think NOT!

Så jeg tenkte at det var fader meg på tide å komme seg hjem og synes litt synd på seg selv..... og DA, i det eksakte sekund jeg forlot universitetet, kom en stor svart sky og slapp tusen liter vann ned over meg.
Som om ikke jeg var i dårlig nok humør fra før.
Jeg knyttet neven og forbannet værgudene (og sendte en liten forbannelse til la profesora i 3 etasjen i samme slengen).

Så ringte jeg til Tor Inge og klaget litt. Han sa jeg skulle komme bort så skulle vi gå ut og spille biljard og dart. Jeg dro kjapt hjemmom med sekk og bøker og stakk bort til trikkestasjonen.
Og gjett hvilken trikk som stod der!?
Og gjett om jeg bare akkurat rakk å banke på døra før den kjørte videre!?

AAaargh, det er ingen som kan gjøre meg sintere enn egosistiske, ubesindige, empatiløse, sure sjåfører innen kollektivtransporten. Det virker som om det er deres mål i livet å gjøre andres liv surt! Er det så vanskelig å åpne den døra for meg!? Klokka er ikke der en gang!

Så jeg tok beina fatt, for det var et kvarter til neste, og det tar bare et kvarter og gå også. Dessuten var jeg jo sent ute som vanlig.
Men tror du for H*!?!##3* meg ikke at akkurat i det jeg har gått i ett og et halvt minutt kommer den neste!!? Som kjører waaaay before rutetid.
Jeg rekker jo selvfølgelig ikke den heller ettersom jeg står midt mellom to stasjoner. Trenger jeg å nevne at det forstsatt regner!???
Og mens jeg står og hopper opp og ned av frustrasjon lander den ene foten min midt i en stor og saftighundebæsj! ÆÆÆÆSJ.
Bunnen er nådd, jeg vil snu, dra hjem og grine. Men før jeg kan snu må jeg ut i veikanten og tørke av meg hundebæsj. Meeeeeen, i veikanten ligger det mer hundebæsj og jeg tråkker like godt i den også, men med den andre foten.
Er det mulig!?

Så jeg ringer mamma og griner!
Heldigvis har mamma en utrolig evne til å snu alt som er negativt til noe positivt og få meg i bedre humør.
Så jeg snakket med henne hele veien fram til hvor Tor Inge bor, så da jeg møtte han og Selda var jeg ikke fullt så eksplosiv og ustabil lengre.

Jeg var likevel ganske matt og utslitt, noe som kom godt til syne på poengskalaen i dart!
SÅ, jeg tapte der også!
Lå til slutt under med over 100 poeng! Uansett, det kan jeg leve med.

NÅ skal jeg legge meg og håpe på at dagen i morra blir mye, mye bedre!

Det skjer mye om dagen altså.... i 4 punkter

1. Dataen min døde!
Det var kriiiiiiiise, hærreguud....
En ting er at Megavideo nekter å la meg se Greys Anatomy mer enn 72 minutter i strekk, men når til og med min Personal Computer nekter meg muligheten til å bruke Megavideo i det hele tatt, og ikke en gang la meg komme på nett.
DA, ja, daaaa, da er krise.

Vanligvis i en slik situasjon ville jeg jo bare tatt PC'n under armen, dratt hjem til min superpappa som kan ALT, og så plutselig løser problemet seg av seg selv.
Men akkurat nå blir det litt vanskelig å komme seg dit pappa er.



Ooookei....
Heldigvis for meg studerer Tor Inge computer science!!!!
Så, jeg kunne nok en gang bare peke på den syke og si "Please, fix!"
Og PC'n ble frisk igjen.

Jeg er så heldig som har så mange fine, snille mennesker rundt meg... men disse snille fine menneskene er ganske heldige de også(!).

Uansett, PC'n lystrer ikke alle ordre så den slettet likegodt alle bildene mine, så nå må jeg ut og fotografere! Og, Kristine... Jeg må få bildene dine igjen...
Dette leder meg forresten inn på noe annet godt nytt

2.Besøk
Facebook har overrukket meg disse gode nyhetene fra disse vakre menneskene:



Kristine Schei Jacobsen GJETT HVEM SOM KOMMER 21.april-28????? :-D booka akkurat nå, det kom på 200kr!!!! Aiiiit... jeg todde ikke ejg skulle få råd til det, men herre! 200kr=NADA!! Æ kjæm i olashorts og mokkasin! Samtidig som Tine, Ruben og Kim er der også! iiiik! Hold luftmadrassen ved like ;)

Siden luftmadrassen allerede er pakket pent tilbake inn i skapet har jeg en stor oppgave foran meg. For det er en jævel av en luftmadrass vi snakker om her. Den er STOR!
Jeg har jo lungekapasitet som en mygg, så det tok meg to døgn sist å blåse den opp, og etter at det var gjort var jeg like blå i trynet som en smurf.

Så jeg skal starte allerede nå, to blås om dagen! Så kanskje jeg unngår å mutere til smurfmygg.

Uansett...
Det blir fantastisk, Jeg gleder meg stort til å hvile øynene mine igjen på det blide åsyn av fine Kristine. ÅåååÅÅÅåååh, det blir så morsomt... så skal vi sjekke fotballfrues patetiske verden og le enda hardt og lenge! Og jeg skal si "Ååååååh, Æ dævva!!" tusenogtredve ganger for det er så mye flaut!


Den andre beskjeden facbook gav meg kom fra denne gale jenta her:



Lydia Bock Idaaaa my loveeee. I am comin´! Juuhuu wiihaaaaa! Just booked the flight!! Cant wait 2 c u crazy girl, hahahahhaha.

Crazy girl = meg det da.
Kan ikke tenke meg et bedre alias enn det. Må kanskje vurdere å skifte navn på Face kjenner jeg! Dessuten passer det jo godt til fjortiss-trynet mitt også som nekter å vokse opp. (For det er babyface sin skyld at jeg hører denne frasen ofte: "åååh, er du virkelig 25.......? Jeg trodde du var rundt 18 jeg". Og en gang for alle: Nei, for jeg synes ikke det er "bare bra det vel")
Jajajajajaaaaaaaaaaaaaaaa....

I alle tilfeller, Jeg gleder meg enormt! Lydia er den morsomste utlendingen jeg vet, og hun har verdens beste humør. OOooog humor!
Og nå er det er jo bare noen få dager til hun kommer, for hun kommer allerede i slutten av mnd her.
Juuuuuhuuuuuu :D :D
Zooo, afta za vizit from Lydia, all mys blogpostz will write like ze thiz, nicht!?

Aaaahh, forresten. Det blir mest sannsynlig tysk på meg. Det var Easy peezy japaneezy, like I thought! GREAT. Så jeg kan være hu derre rare sære som alle hater fordi hun har svaret på alt!
Ok, nok om det akkurat nå... mañana...

Nytt punkt:

3. Konsert
Det var på lørdag 13.02.2010.
Samme dag som mamman min ble 51 år gammel. Gratulerer så mye til mamman min, verdens tøffeste! Du er fortsatt ung og veldig pen!

Konserten var forøvrig også ganske tøff.
Det var en gratiskonsert arrangert av MTV og den store headlineren var Arctic Monkeys, eller Monos Arcticos (som vi spansktalende morer oss med å kalle det!)
Ellers var det et band som het Mystery Jets som gjorde det tåelig bra. Det spilte også et par bandas locales uten at det var så mye å skryte av.


Og her kommer det bilder av glade mennesker på festival!



Fra venstre: Espen, Feras, Selda, Tor inge, den spanske mentoren(!) til Espen og Manon.



Masse folk på konsert!



Arctic Monkeys


4. Posten har gitt meg dette!



Det betyr at noen har sendt meg noe...
Noe som jeg må hente på posten!
Og, jeg kjenner ikke igjen skrifta og husker ikke hvem jeg har gitt adressa mi til.
Kanskje har noen gavmilde sjeler (som har lest bloggen min) bestemt seg for å sjenke meg en gullbarre, siden jeg er så blakk liksom.... (Det er den eneste logiske løsningen ettersom postkassa vår er veldig liten og en gullbarre ikke ville fått plass i den!)
Og jeg er selvfølgelig kjempelykkelig og gleder meg til å gå på posten på mandag!
Yeeeeeeeeyyyyy, IN UR FACE nettbanken. Jeg skal vise deg!!!

Gjett når jeg stod opp idag!

.................................


.........................


...........

..

Halv ni!
Jada, jeg vet at det ikke er sånn kjempe mye å skryte av, men her i Spania er dette tidlig! Mañana mañana kulturen, vet dere! Man må jo prøve å blende in, og jeg har til nå gått på oppgaven med enorm intensitet.

men....NÅ, nuh, agora, ahora, genau... har jeg slått på den seriøsogflinkpike-knappen.

Jeg var på skolen idag nemlig! Forresten, det var jeg faktisk i går også, men da gikk jeg hjem igjen uten å være et gram klokere.
Idag derimot var det et obligatorisk "møte" i el Salón de Actos på fakultetet mitt. Det var vel mer eller mindre bare en velkomsttale for utvekslingstudenter og masse informasjon om hva vi må gjøre, hvor vi kan henvende oss, hvilke fag vi kan velge osv.
Så nå sitter jeg med et hefte foran meg med en lang liste over fag og oppmøtetider, og med all verdens tid til å velge.
I løpet av tre uker skal jeg sjekke ut forskjellige forelesninger og tilslutt ende opp med en lang liste over det jeg tenker å ta eksamen i.
Vi får se hva jeg velger, lurer litt på å velge tysk da faktisk, siden jeg "kan litt" fra før. Og hvis jeg har forstått riktig så er det beginners level, så da blir det easy peesy lemon squeezy! Forhåpentligvis.



Utvekslingelevene her virker å være en god del yngre enn meg da, alle jeg har snakket med hittil har vært yngre enn meg hvertfall, de fleste sånn rundt starten av tjue. Likevel ser jo alle eldre ut enn meg og ingen tror meg og mitt lille babyface når vi sier at vi er 25. Jejeje, jeg kan i det minste glede meg til jeg blir gammel og grå og kan sole meg i alderdommens glans og gå for å være 10 år yngre!

................. I går var siste dagen til belgerne Kim og Tine da.



Det var litt trist egentlig, for nå er jeg heeeelt alene.
Jeg bodde jo sammen med Kristine et par uker, så dro hun hjem, og jeg bodde med Tine fram til igår, og nå er hun borte også. Og hun tredje som bor i leiligheten her (forøvrig også fra Belgia!!!) er aldri hjemme, kanskje sånn ca 2 av 7 dager er hun her. Og da koker hun pasta i buljong og det lukter i heeeele huset.

Så, igår var vi og spiste ostekake og drakk kaffe på Starbuck. Åh, så god kaffe starbucks har, jeg vil gifte meg med Starbucks. Nei, det vil jeg ikke når jeg tenker meg om, men det er nok eneste plassen i Valencia hvor man faktisk kan få noe som ligner den trauste norske traktekaffen.



Jeg spiste ikke ostkake da, for jeg hadde kastet i meg tre pannekaker med masse sukker og kanel på rett før vi stkk ut.
Likevel, greier ikke å motså å smake på søte fristelser, så det ble en liten petit muffin med en typer bær jeg ikke aner hva kan være. Dama bak disken virka sur og snakket alt for fort og utydelig da jeg så fint spurte, så jeg sa stotra ut et "sí, gracias" og antar at det var solbær... Eller noe som ligner på solbær.



Da det nærmet seg kvelden hadde Kim invitert oss på en avskjedsmiddag, så Tine og jeg og Tor Inge dro av sted for å prøve ut en typisk belgisk rett! Det var en slags kokt kål innpakket i skinke og gratinert i ostesaus i ovnen. Hva det kalles kan jeg ikke uttale, noe sånt som Watskeburt kanskje!? Godt var det hvertfall.
Da vi skulle dra fikk jo jeg med meg en haug med håndklær og en kaffemaskin. Jeg fikk forresten også håndklærne til Tine og Kristine også da de dro, så hvis noen finner det for godt å komme på besøk trenger de hvertfall ikke ta med håndlklær!

Neeeeeeeei...........Nååååååååååååååååååå, skal jeg faktisk hoppe inn i salsa-skjørtet og hoppe og sprette tilbake til fakultetet hvor jeg skal hooke opp med et par chicas som jeg skal undersøke en aldri så liten clase de Salsa sammen med! Får se om mine rustne mooves fra Cuba fortsatt duger!

So that's it 4 now.
Laaaaaters!

The past few days...

... siden hver dag er en fest her i Valencia, så kan uken oppsummeres ganske lett. Hø hø hø.

Mandag
Dagen før den store dagen (BURSDAGEN MIN! :D), men dog minuttene før klokken slager tolv er jo ganske så viktige for....tah tah... Bursdagsbarnet

Tirsdag ble det nok sovet ganske mye, men på kvelden tok Tor Inge meg med ut på bursdagsmiddag på tapasbar. Han hadde til og med kjøpt gave til meg. To stk moleskine skrivebøker! Ikke værst.

Onsdag
Dagen midt i uka er visst the night of the Carribean her i Valencia.
Kvelden startet med hjemmelagde burgere i Calle Alboraya 28 (great success) sammen med disse menneskene her:



Tine, Kim og Ruben. .... Jeg ville også være med på bildet, men det var ikke så lett med de store hodene i veien :(

Vi ble invitert til en sosial sammenkomst på taket til en annen belgier(!!). Ja, det finnes bare belgere i denne byen. Uansett, han heter Sander og er en veldig fin og grei fyr, som selvfølgelig er sammen med en annen veldig fin og grei fyr!



Sander, Tine, Kim + nok en belgier(!) ved navn Amy.

Da vi kom til Sanders leilighet ble vi møtt av noen naboer som godt kunne trengt et smilekurs, derfor så det ble bare en kort omvisning der oppe før vi benket oss ned i stua!
Vi ble derfor sittende i stua, men det var forsåvidt greit det også. Sander hadde masse, masse potetgull og best av alt, Alexander Rybakk på iPod'n, hehe.

Etter hvert kom også Tor Inge. Han hadde med seg to spanjoler og Filip.
Filip kommer ikke fra Belgia. Han kommer fra Sverige og ser slik ut:



Så rundt dette bordet ble vi sittende en stund før det bars av sted til the Carribeans.

Ingen bilder derfra heldigvis... Noen endte opp med å bli veldig full. Og det var IKKE undertegnede (ingen ironi her faktisk!). Jeg holder meg som regel i skjorta.

Torsdag
Jeg våknet pigg og rask denne dagen og stod opp til en grå og overskyet himmel. Noe som var litt nedtur når man frivillig står opp før kl 10. Det måtte derfor bli inneaktiviteter denne dagen, så hva er vel da bedre enn å gå på tyrefekter museum!? Tor Inge, Kim ble også med etter at vi fant ut at det faktisk var gratis. Nå i ettertid skjønner jeg jo hvorfor! Likevel, vi har da vært der.

Deretter dro vi til en tryllebutikk. For dem som ikke vet det så er Tor Inge kjempeflink til å trylle, noe jeg synes er helt fantastisk underholdene. Følgelig vil jo jeg bare at han skal trylle og trylle og trylle heeele tiden! Jajaja..

Etter tryllebutikkbesøk dro vi til Kim og vi benyttet selvfølgelig anledningen i heisen til å ta bilde!!



Torsdagkveld er kvelden for el botellón. Nok en begivenhet som innebærer konsum av store mengder alkohol.
El Botellón er et ukentlig arrangement som i følge Tor Inge minner litt om russefeiring i kongeparken. Folk står bare rundt i store grupper med handleposer fulle av leskende drikker. Så står man der da, og står, og står og hører på musikk fra biler som står parkert rundt!
Kongeparken eller ei, det var fun anyways. Helt til vi ble så sultne at vi måtte hjem og spise!



Fredag
Hva skjedde egentlig på fredag!?


....................kunstpause.....................


Joooo, altså....
Jeg stod opp midt på dagen som vanlig.
Oppdaget at det var 19 grader og strålende sol ute.
Forbannet meg selv for å være så lat og for å ha slått av snoozen i 3 timer, helt fra kl 12 (jeg har tydeligvis for høye ambisjoner når jeg setter på alarmen!).
Satte på en vaskemaskin med klær og gikk på butikken for å kjøpe frokost.

Det ble: 1 stk pan rústica, 1 pk serranoskinke, 1 pk kokt skinke, 1 pk goudaost, 1 liter juice, 2 stk kiwi og 1,5 liter vann (jeg tror tydeligvis ikke på velstand en gang).
På butikken møtte jeg Tor Inge så vi stakk i parken og picnicet.
Så gikk vi en laaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaang tur.
Vi gikk i den parken som brukte å være en elv og den er sikkert verdens lengste park.

Deretter så vi Ciudad de las Artes y las Ciencias som mer eller mindre ligger i den parken.
Hvis noen vil vite hva det er så får dere stay tuned, for her kommer det ikke noe mer info eller bilder av det!
Senere en gang.
Evt. kan dere jo google!

Lørdag
Sover selvfølgelig lenge denne lørdagen også (... Jeg tror jeg må starte med ginseng eller noe).
Og selvfølgelig....... Driiitfintvær når jeg våkner og finner ut at det er ca 45 minutter til sola går ned igjen.



Møtte Kim og Tine og vi dro på shopping.
Eller dvs. de dro på shopping for jeg har intet annet enn røde tall å studere hver gang jeg åpner nettbanken min!

Uansett. Jeg ga jo en lang finger i hva nettbanken min viser meg. Jeg har jo et slikt et:



Så jeg kjøpte denne hatten!



Neeeeiiiii, gjorde ikke det da. HÆRREGUUUD.
Men en god unnskyldning for å legge ut enda et bilde av meg selv! I solbriller og skinnjakke!

Innimellom ilinga fra butikk til butikk rakk også og se en bygning/festning som en gang hadde vært et fiskemarked, men som nå hadde en grønn og flott hage! Denne:



Flott og grønn, ikke sant?


Planen for lørdag var innflytningsfest hos en som Tor Inge kjenner.
Tine, Kim og jeg var selvsagt ikke vanskelige å be!
Det var en kul fest i grunn som foreløp slik som hjemmefester vanligvis gjør.

Shiny happy people I



Shiny happy people II

Og slik stod vi hele kvelden og smilte!

Og jeg lærte den kjente belgiske rap'n Watskeburt
Som dere kan le og kose dere med her:

http://www.youtube.com/watch?v=YiVhFgN7I_M

Evt. bare høre på meg her. Alle som snakker dette språket synes jo at dette er meget moro å høre på og siden jeg har så mange belgiske venner nå er dette kun til deres forlystelse!


Etter å ha rap'et Watskeburt 140 ganger spiste vi eple.


Og da var klokka sånn akkurat ti minutter over leggetid var vi de siste til å dra!