Av og til....

.... er verden et helvette. Alt og alle jobber imot deg, til og med naturkreftene.

Fy fader så lei jeg er om dagen.
Lei av denne tåpelige organiseringa av de fuckings faga de har på Universität de Valencia.

Jeg har store problemer.
Nesten alle fag går over et helt år, ergo det er kanskje bare 10 fag som starter dette vårsemesteret på fakultetet mitt. Dessuten, flesteparten av disse fagene her, forutsetter at du har tatt det og det kurset tidligere! Det er fag i "2 circulo" som forutsetter at du har har fått med deg 1, 2, 3, 4 og 5 tema/kurs-greier i "1 circulo". AAaaaaaAAAAAaaaaHhhhh.
Jeg gidder jo ikke deeeet, sitte og ikke skjønne noe hver gang man referer til noe!

I starten var jeg ved godt mot, fant noen fag som jeg ville ta. Det ene, som dessverre hadde starta allerede i september, var Español de América. Et fag som jeg syntes var veldig interessant (les: handsome, young teacher!! Haha).

Jeg og ei fra Slovenia med navn Sanja fant ut at dette var et bra fag, ikke for vanskelig og dessuten også morsomt og interessant. Sanja hadde til og med faget på sin Learning Agreement og trengte det i bachelorgraden sin hjemmefra.
Så, etter å ha å vært innom et par forelesninger var vi klare for å sette faget på timeplana. Vi snakka også med el profesor om problemet med at vi nettopp hadde ankommet og han sa at det nok heeeelt sikkert ikke kom til å bli et problem, selv om vi ikke har vært med i første semester. Han hadde vært erasmusstudent selv for noen år siden og ønsket å legge alt tilrette for oss for at vi skulle kunne ta faget. Også koordinatoren vår her sa det var greit.


... Og etter dét, gikk ALT nordom og ned!
Det var dessverre la profesora fra forrige semester som satt med det siste ordet. Og det ordet var ikke bare nei.
Det var mer som Over min døde, gamle kropp om dere skal få ta dette faget, dere forbannede erasmusstudenter. NEEEEEI!.
Det stod ild ut av øynene på denne heksa og jeg aner ikke hvorfor en gang.
Situasjonen foreløp omtrent slik da vi gikk til kontoret hennes for å avklare de resterende detaljene:

Heks: Hvis dere er erasmusstudenter så ønsker jeg ikke å snakke med dere.

Sanja og Ida: ÅH!? Men det tar bare tre minutter. Bla bla bla på spansk(om at vi vil ta faget og hvorfor, og at Sanja faktisk trenger å ta faget)

Heks: Nei, det går ikke. Nei, nei, nei! Vil dere at jeg skal stave det? N-E-I. Nei.

Sanja og Ida: Unnskyld, men hvorfor det? Hva er problemet?

Heks: No me da la gana, no quiero que entren en la clase. La respuesta es NO. Cómo quieren que se lo diga!? NOOOO.
Som betyr noe sånt som NeeeeeIIiiiiIIiiii, det er ikke noe "hvorfor". Det er jeg som ikke har lyst, JEG ØNSKER IKKE Å HA DERE I KLASSEN!!! Bare derfor.

Da var det bare å innse nederlaget, det nyttet lite å krangle mer. For på UdeV kan man tydeligvis bare si NEI og oppføre seg usmakelig, og det er helt greit.

Jeg var sint, sur og lei og ville bare hjem og legge meg i fosterstilling i den lille, ukomfortable sofaen vår, men jeg fattet mot og gikk videre på forelesninger for å finne noe annet å ta i stedet.
Det var, og er fortsatt, utrolig slitsomt. Mye pga at alt enten starta forrige semester, eller er alt for vanskelig. Jeg har jo på en måte lyst til å bestå eksamen også!

Så da klokka nærmet seg 21.00 fant jeg ut at jeg ikke orket mer. Ikke hadde jeg kommet nærmere noen løsning heller. Alt var bare DRITT og KJEDELIG!!!
Innføring i litteratur fra Middelalderen!??? I think NOT!
Literatura Catalan (på katalansk)? I think NOT, jeg kan jo for f. ikke katalansk.
Literatura Basca (hvor det ikke står oppført hvilket språk det er en gang)? I think NOT!

Så jeg tenkte at det var fader meg på tide å komme seg hjem og synes litt synd på seg selv..... og DA, i det eksakte sekund jeg forlot universitetet, kom en stor svart sky og slapp tusen liter vann ned over meg.
Som om ikke jeg var i dårlig nok humør fra før.
Jeg knyttet neven og forbannet værgudene (og sendte en liten forbannelse til la profesora i 3 etasjen i samme slengen).

Så ringte jeg til Tor Inge og klaget litt. Han sa jeg skulle komme bort så skulle vi gå ut og spille biljard og dart. Jeg dro kjapt hjemmom med sekk og bøker og stakk bort til trikkestasjonen.
Og gjett hvilken trikk som stod der!?
Og gjett om jeg bare akkurat rakk å banke på døra før den kjørte videre!?

AAaargh, det er ingen som kan gjøre meg sintere enn egosistiske, ubesindige, empatiløse, sure sjåfører innen kollektivtransporten. Det virker som om det er deres mål i livet å gjøre andres liv surt! Er det så vanskelig å åpne den døra for meg!? Klokka er ikke der en gang!

Så jeg tok beina fatt, for det var et kvarter til neste, og det tar bare et kvarter og gå også. Dessuten var jeg jo sent ute som vanlig.
Men tror du for H*!?!##3* meg ikke at akkurat i det jeg har gått i ett og et halvt minutt kommer den neste!!? Som kjører waaaay before rutetid.
Jeg rekker jo selvfølgelig ikke den heller ettersom jeg står midt mellom to stasjoner. Trenger jeg å nevne at det forstsatt regner!???
Og mens jeg står og hopper opp og ned av frustrasjon lander den ene foten min midt i en stor og saftighundebæsj! ÆÆÆÆSJ.
Bunnen er nådd, jeg vil snu, dra hjem og grine. Men før jeg kan snu må jeg ut i veikanten og tørke av meg hundebæsj. Meeeeeen, i veikanten ligger det mer hundebæsj og jeg tråkker like godt i den også, men med den andre foten.
Er det mulig!?

Så jeg ringer mamma og griner!
Heldigvis har mamma en utrolig evne til å snu alt som er negativt til noe positivt og få meg i bedre humør.
Så jeg snakket med henne hele veien fram til hvor Tor Inge bor, så da jeg møtte han og Selda var jeg ikke fullt så eksplosiv og ustabil lengre.

Jeg var likevel ganske matt og utslitt, noe som kom godt til syne på poengskalaen i dart!
SÅ, jeg tapte der også!
Lå til slutt under med over 100 poeng! Uansett, det kan jeg leve med.

NÅ skal jeg legge meg og håpe på at dagen i morra blir mye, mye bedre!