var ikke en gullbarre likevel.
Det det derimot viste seg å være var dette:
Så, takk kjære tante. Nå skal jeg bli ren og pen både her og der!
Forresten... Lånekassen har bestemt seg for å ikke gi meg stipend denne måneden her. Så oppfordringen til å sende meg en gullbarre står fortsatt ved lag!
Forøvrig blir jeg også glad for vanlig post, som i type brev eller kort, så jeg gjentar adressen min for de som beklageligvis har glemt den(evt ignorert den):
Ida Svendsen
Calle Alboraya 28. pt 4
(dette med pt 4 er forøvrig veldig viktig for postkassene har ikke navn!)
46010 Valencia
Såååå.. Over til noe mer spennende!
Lydia har ankommet og jeg er kjempeglad!
Og tida har gått kjempefort.
Samme kveld som Lydia ankom ble vi invitert på middag hjemme hos Monika.
Monika er ei som jeg tar noen fag sammen med på UNI. Hun er fra Italia og spiser tydeligvis veldig lite, dessverre tror hun også at alle andre er likedan.
Vel, jeg og Lydia er ikke akkurat kjent med begrepet måtehold når det kommer til mat. Vi spiser spiser mye, vi spiser alt som er på tallerkenen og vi forskyner oss gjerne tre ganger.
Mens Monika stod over kasseroller og målte opp, rørte i gryter og krydret saus, så Lydia og jeg skeptiske på hverandre.
Og skepsisen var heller ikke ubegrunnet for etter at måltidet var fortært måtte vi begge ærlig innrømme ovenfor hverandre: tre stk penne pasta og en halv cherrytomat i tomatsaus ikke var nok til å mette våre buker.
Forresten, en ting det aldri er til å ta feil av: hver gang en blir invitert på middag er det PASTA... pasta, pasta, pasta, men fear enough, jeg inviterer også på pasta!!
Selv om det ikke var nok mat, var den veldig smakfull. Italians know their pasta! Det er hvertfall sikkert!
Og det var ikke bare maten som var bra, den leiligheten Monika bor i er ut av en annen verden. Hvertfall i en Erasmusstudents øyne.
Det er en utroooolig fin kåk... eller det er mer som et slott mest som. Et slott som hun forøvrig bare betaler det det koster i internett for i leie!!! Jeg kjenner en gryende misunnelse vokse.... men, når alt kommer til alt er jeg fornøyd med å bo der jeg bor, for Monika bor tre metrostopp og to bussbytter unna, noe som tilsvarer en hel evighet i reisetid!
Så etter måltidet begav vi oss ut på en vandring inn til bykjernen for å vise Lydia hva Valencias natteliv har å by på...til fots!!!
Men først måtte vi ned en heis og gjennom en gang hvor vi fant et speil... ikke så lett å gå forbi uten å dokumentere det!
Kom oss tilslutt ut i gata!
Halloooooo du.. Hva ser du på? Jeg ser på deg, ser du på meg?
På ett eller annet vis kom vi oss likevel tilbake til kjente strøk. Vi gikk litt hit og dit og endte tilslutt opp i Carmen hvor Lydia fant/fikk en ny venn!
Etter dette gikk vi hjem med en kebab og en falafel i hver vår hånd.
..... Dagen etter var en lørdag, så vi bestemte oss for å ta turen inn til sentrum.
Vi gikk innom Natura og prøvde forskjellige ... tja, hva skal man kalle det? Bind til å ha foran øynene? Det er hvertfall sånn som du alltid får på interkontinale flyturer, som du har foran øya for at det skal bli mørkt..
Jess, anyroads.. Vi fant disse som var skremmende fine!
Planen var å møte Tor Inge og spise frokost med han på 100 Montaditos.
43 duer ville også være med i det glade selskap og hoppet og danset så fint rundt på bordet vårt, noe jeg satt STOR pris på selvfølgelig.
Den ene holdt til å med på å drite bløt, varm duebæsj i hodet mitt! Jeg unnslapp med en milimeter og tenkte TAKK GUD, for det har vært nok dyreekskrementer inne i mitt bilde om dagen!
Etter det utsøkte måltidet gikk vi rundt og rundt og rundt, til det begynte å regne.
Så gikk vi hjem.
Vi gikk over brua Puente Trinidad hvor vi fikk øye på denne statuen her.......
Så vi lo godt .
Vi gikk også innom den berømte kinasjappa like ved der jeg bor og prøvde parykker. Mange parykker.
Vi møtte også Jan Werner.
Til kvelds inviterte Lydia og jeg til pasta bolognese!
Manon og Tor Inge kom for å spise med oss.
Manon er forøvrig fra Frankriket og studerer økonomi!
Det var en morsom kveld...
Da led lengre ut på kvelden fikk vi selskap av en to islendinger, en finne og Espen (norsk) som er kjempeflink til å spille gitar!
Og til slutt.. Ida og Manon.
Peace out!
1 kommentar:
Jeg trodde i et lite øyeblikk at det sto "43 DRUER som hoppet og danset og ville være med i det glade selskap" Jeg kan tenke meg at de druene som er med i ditt/deres glade selskap er av et mer lagret og gjæret slag.
Du er fin
Over og inn
Legg inn en kommentar