Ny dag...

... nye muligheter.
Kristine ligger på den deilige, røde sofen og dør mens hun leser til en eksamen i el uso correcto del español.
Jeg sitter og stirrer i veggen..
Sliter med en oversettelse av en aldri så liten novelle, men klager ikke. Jeg har faktisk frivillig valgt å gjøre dette som en tjeneste til en ny venn. Eller, venn og venn. Jeg har møtt han to ganger, men nå har han ikke annet valg enn å bli min venn, ettersom jeg gjør han en tjeneste!

Så det. Det må harde midler til for å få seg nye venner, tydeligvis. Min sjarme og varme i seg selv er visst ikke nok, så da må jeg spe på med litt intellekt!
Og deeet har jeg jo masse av, heldigvis! Puh og Juhuu.

Og nye venner må jeg jo få meg, ettersom Kristine flytter tilbake til Norge om et par uker. Det blir litt nedtur må jeg innrømme...
Da må jeg finne noen nye som jeg kan sitte i timesvis og le sammen med. For vi ler veldig mye, spesielt av bilder av rare folk på facebook og blogg.no..... Bra vi er så perfekte!

Dagen igår ble nok en vandring rundt i Valencias gater.
Mens Kristine hadde eksamen skulle jeg ta en byvandring og på nytt fatte mot til den evigvarende jakten på planleggeren!!!!.
Også denne dagen uten kart. Kristine uttrykte selvsagt begkymring da hun spurte om jeg hadde husket kart idag og jeg hadde svart avkreftende. Og det kan jeg jo forstå.

Vi kom etterhvert fram til universitetet og så var det bare å traske mot sentrum. Og Kristine hadde gitt meg en nøye beskrivelser. Jadda, nøye beskrivelser.
Så jeg gikk og gikk. Forbi en fotballstadion, over ei bru, gjennom en park og.... plutselig(!) var jeg ute av kurs igjen.
Jess, great, tenkte jeg, men etter å ha surra rundt en stund, og fått øye på noe som jeg vil karakterisere som en urban kvinne med et klart mål for bykjernen, var det bare å følge etter. På trygg avstand selvfølgelig. Og sannelig tror du ikke, så dukka det kjente plasser opp igjen.

Over brua.

Kjent plass.. Valencias svar på Triumfbuen.

Etter noen kvartaler støtte jeg ganske tilfeldig på Rafael, som jeg nå da kaller min venn. Han var en av de som holdt den merkelig og sære festen den torsdagen jeg kom hit. Det var forresten da jeg hadde gått med på å gjøre en oversettelse for han, ikke helt edru selvfølgelig, men gjort er gjort og elg er elg.
Rafael er forfatter og diverse(!), og det er en novelle som heter La criatura más dulce han vil ha oversatt til norsk da. Jeg bistår selvfølgelig gledelig med jobben. Til gjengjeld for denne tjenesten får jeg navnet mitt og traductora påstemplet og postet på en eller annen websiden, en eller annen gang i fremtiden.
Rafael viste meg litt rundt i Valencias gater før vi stakk hjem til han for å se på teksten, og så se på utsikten fra taket der han bor.



Da klokken nærmet seg seks fikk jeg en desperat melding fra Kristine om at eksamenen hadde gått ad undas og hun trengte starbuckskaffe, shopping, meg (seffer'n) og en middag på Wok to Walk.
Etter at måltidet var fortært og praten gått i stå måtte hun gjøre seg klar til dyst på ny. Nok en eksamen stod for tur.

Jeg, på min side, måtte fortsette jakten på el diario i titalls forskjellige bokhandlere.
Den første jeg kom til var selvfølgelig en bomtur, meeeeen etter noen kvartaler kom jeg inn på kjøpesenteret El Corte Ingles. Og der, DER, lå den.
Liten og alene mellom alle de store blankbook'ene. Det blinket i paljetter på et svart bokomslag og jeg var solgt. Dén ble solgt.
Jeg tror aldri jeg har vært så glad for å kjøpe en planlegger før. Så da den var kjøpt dro jeg hjem... eller, innom noen butikker først da.
Det er jo salg på ALT om dagen, og jeg vil kjøpe ALT.. ALT, ALT, ALT! SÅ jeg kjøpte meg en ullkjole. For ja, det er kaldt her om kveldene.


Siden dette er en moteblogg: Kjolen er kjøpt til den nette sum av 10 Euro på den eksklusive og fasjonable motebutikken Hennes og Maurits, tøflene er fra Natura, vannflaska i størrelse XXXL fåes kjøpt på Mercadona/Consum. Den kommer forøvrig også med et praktisk håndtak slik at man kan bære den med seg HVORSOM HELST(!!).

Nei, nå fikk jeg akkurat melding fra Kristine om at eksamen ikke kommer til å vare mer en MAX 2 timer, så da får jeg vel hoppe ut av ullkjolen og inn i shorts og solbriller og komme meg ut for å møte henne.