Cuba

( For flere bilder fra Cuba.... : http://picasaweb.google.se/lydia.bock/CUBA )

Cuba, Cienfuegos, loerdag 5/-08
Da var jeg paa Cuba nok en gang.
Har vaert her i 6 dager naa og jeg maa si jeg har et ganske annerledes inntrykk av Cuba. Anyway, first things first..

Lydia og jeg reiste fra Antigua natt til soendag og reisen fikk en ganske heftig start. Vi hadde paa forhaand bestilt (og betalt) shuttle-bus som skulle komme og hente oss kl 04.00, foerst henne saa meg.
Kl 04.50 ringte Lydia til meg for å spoerre om jeg hadde kommet meg paa bussen for jeg maatte visstnok ta en annen buss i foelge sjaafoeren. Jeg var da fortsatt i Antigua og ventet og ventet, men ingen buss kom for aa hente meg. Ganske frustrerende. Det hele endte med at Lydia sin buss maatte snu og hente meg. Attpaatil ville sjaafoeren at jeg skulle betale han, det dobbelte av hva jeg allerede hadde betalt paa reisebyraaet. AAAARGGH. Ellers ville han ikke ta meg med. (Kjenner at dette fortsatt irriterer meg naar jeg tenker pa det!) Etter at sjaafoeren tilslutt satt seg tilbake i bilen uten og ta meg med og etter utrolig mye krangling maatte jeg bare betale for aa komme meg med. Saa vi fikk en ganske sur start paa reisen ettersom det bare var krangling med sjaafoeren og sure amerikasnke turister som ikke skjoente problemet, hvorfor jeg ikke bare kunne betale! VEL... DET ER EN PRINSIPPSAK! (Dessuten hadde jeg ikke raad til det heller!)
Men vi kom oss da til Cuba tilslutt.
Fortsettelsen paa turen frem til naa har egentlig vaert like soergelig. I loepet av reisen ble jeg jo selvfoelgelig sjuk IGJEN, saa de foesrste dagene i La Habana var ikke saa veldig spennende. Heldigvis bodde vi hos en utrolig hjelpsom, snill og morsom dame, Carmita, saa jeg led ingen noed. Carmita er en venn av faren til Elias som er en venn av meg fra da jeg var paa Cuba i fjor. Han fikset billig og bra casa particular for oss. Utrolig kjekt. Elias moette oss ogsaa paa flyplassen, men ettersom jeg ikke fikk fortalt han akkurat hvilket fly vi kom med endte det med at han ventet paa oss i 5 timer der, stakkars. Men det var likevel et hyggelig gjensyn.

Pga at jeg var sjuk, ble ikke nyttaarsaften helt som forventet. Planen var egentlig aa dra ut og se livet i byen, men det foelte jeg meg ikke helt i form til, saa det ble til at vi feiret hjemme i huset til Carmita sammen med Elias. Vi spiste middag sammen med familien og saa paa TV og drakk rom (selvfoelgelig!! Ikke jeg da!).
Kl 12 gikk vi ut for aa faa med oss den cubanske tradisjonen med aa kaste vann ut av doerer, vinduer, fra verandaer o.l. Dette gjoer man visstnok for aa jage ut alle onde aander som maatte befinne seg i huset. En interessant skikk faar man si. For aa oppsummere kort ble det en ganske rolig og annerledes nyttarsaften i La Habana.

Etter 2 dager i huset til Carmita maatte vi bytte Casa for hun hadde allerede lovet bort rommet foer vi kom. For oss var det ikke noe problem, heller spennende. Interessant aa se forskjellige hus og treffe flere mennesker.
Denne gangen endte vi opp med en leilighet mer eller mindre. Vi hadde vaart eget kjoekken noe som gjorde det ganske billig aa spise. Groennsaksmarketet, bakeriet og alle de forskjellige utsalgsstedene var ganske naerme der hvor vi bodde saa vi kokte spaghetti og lagde groennsaks salsa, lagde omelett osv. Paa disse markedene i vaar bydel betaler man med de nasjonale pesosene som er 24 ganger billigere aa bruke enn Convertible (CUC) ettersom 1 CUC-24 CUP.

Vi bodde i Vedado som er litt utenfor Centro Habana, men et ganske spesielt stroek. Litt mer ¨cubansk¨ og ingen turister.
Dagene gikk utrolig fort i La Habana. Lydia og jeg bestemte oss for aa gjoere mest mulig turistaktiviteter, saa vi dro paa alle mulige museer og plazaer og tok en hel haug med bilder. Museo de Ron var vel det mest spennende i grunn ettersom de delte ut gratis rom paa slutten av turen. Selve omvisningen ble litt saa som saa etter at vi med stort mot bestemte oss for aa ta den paa spansk. Med litt for mange cuba libre innabords fikk vi kanskje ikke med oss saa mye av akkurat hva som var paa dette museumet, eller hvordan romen blir fremstillt, men vi hadde det utrolig morsomt. Vi kom ogsaa i kontakt med en gjeng fra Spania som vi tok nok en drink med etter museumsbesoeket!
Paa vei hjem igjen greide selvfoelgelig en ikke helt edru Lydia aa plassere hele foten sin nedi en ganske saa dyp dam av SKITT. Det hele var utrolig komisk, om det var paa grunn av all rommen eller det faktum at 5 middelaldrende cubanere ilte til for aa gi en hjelpende haand, er uvisst, men foten ble da ren til slutt. Vi ble invitert med inn i et hus og tre eller flere av disse mennene var mer enn glad for aa faa vaske foten hennes, til tross for en uutholdelig stank av dritt.

Det andre museumsbesoeket vaart var Museo de Chocolate. Ikke fullt saa spennende. Det var egentlig mer som en Cafè enn et museum, saa vi endte egentlig bare opp med aa drikke kakao og spise masse sjokolade. God sjokolade er ganske vanskelig aa oppdrive pa Cuba saa naar man foerst finner noe maa man utnytte muligheten og spise til man sprekker.

Saa etter 5 dager i La Habana har turen bragt oss til Cienfuegos.

Litt rart aa vaere her igjen. Har moett masse folk, gaatt opp og ned gater og spist paa restauranter jeg allerede kjenner fra foer.
Her i Cienfuegos bor vi hos en utrolig koselig familie, Madeliene og hennes to soenner paa 12 aar og 6 mnd.
Standarden her er fantastisk og maten enda bedre. Frokosten er ubeskrivelig god, med masse frukt, ferskpresset jus, egg, marmelade, kaffe og mye mer. Vi har ogsaa spist middag her i huset og det var ikke maate paa alt hva vi ble servert, det var himmelsk. Vi ba om fisk og jammen fikk vi fisk. Tror det maa ha vaert mat til minst 6 personer den kvelden. Det var suppe og ris og groennsaker og frukt og salat og you name it. Vi aat og vi aat til vi ikke hadde mer plass og saa aat vi litt til. Paa spoek saa jeg til Lydia, etter at vi var saa mette at vi holdt paa aa ramle av stolene: "Og hva med desserten???" To minutter etterpaa kommer Madelaine med kake og kaffe, men det stopper ikke der. 5 minutter etter dette serverer hun oss iskrem! Vi visste ikke om vi skulle le eller graate, mette ble vi i allefall.¨

Las Tunas, tirsdag 14.01.08
Tiden gaar utrolig fort, har alt for liten tid til aa skrive, men naa har vi altsaa vaert i Las Tunas ogsaa. Er paa farten til aa dra, bussen gaar om to timer og ettersom vi er paa Cuba maa vi jo seffern vaere der minst halvannen time foer.
Vi var tilsammen 4 netter i Cienfuegos. Etter en liten misforstaaelse i forhold til pris ble oppholdet hos Madelaine en smule dyrere enn hva vi hadde trodd, men med tanke paa standarden og alt hva vi ble servert var det verdt det. Dessuten er Madelaine en utrolig koselig og snill dame og soennen hennes ogsaa. Saa vi angrer ikke.
Ellers har Cienfuegos vaert veldig koselig og opplevelsesrik.
Lydia og jeg har hengt paa Malecon om kvelden og drukket en hel mengde rom, akkurat som i "gamle dager", sammen med Elias og gjengen hans. (For de som ikke vet hva Malecón er, betyr ordet "veien ved sjoen". Det er egentlig mest bare en vei og en tykk mur, men et perfekt sted aa moete folk og "henge").
Jeg moette forresten ogsaa Maximo igjen, min gode venn fra Uruguay. Kjempekoselig. En av kveldene bragte han med seg "mate", som er en ganske typisk drikk for Uruguay og Soer Amerika generelt, hvis jeg har forstaatt det riktig. Det kan minne litt om te egentlig, for det bestaar mest av diverse urter og vann, men med en litt mer bitter smak, dessuten er det omtrent en kunst aa tilberede denne drikken. Godt var det hvertfall, eller, hmm, interessant er vel mer presist aa si. Maximo gav meg ogsaa en egen mate, saa naa gjenstaar det bare aa kjoepe urter og laere seg kunsten, noe som antagelig er en ganske lang prossess.
Lydia og jeg dro ogsaa innnom den cubanske familien min, som jeg bodde hos sist jeg var paa Cuba, for aa drikke kaffe og prate litt en av kvelden. Litt rart aa vaere der, snakke med mami og papi og tenke paa alle de andre studentene som har vaert der siden sist. Da vi var der ble vi ogsaa invitert paa middag kvelden etter, noe som var utrolig koselig og roerende. Det var spesielt aa sitte ved det samme bordet, paa plassen til Kine(!) og spise den samme gode maten. Vi fikk camarones en salsa roja (reker i en slags tomatsaus) og det er en utrooolig god salsa mami cubana lager. Det var selvfoelgelig ogsaa boenner, tomat, agurk, ris, salat, platanos og en helt ubeskrivelig god guayava jus. Mmmmmmh.

Ellers fant vi ogsaa tiden til aa besoeke El Nicho som er en av Cubas best kept secrets ifoelge Lonely Planet guiden. Akkurat hvor godt bevart den hemmeligheten er kan diskuteres, for med stier, sitteplasser, benker og informasjonsskilt virket det paa meg ganske tilrettelagt for turister, selv om vi ikke moette saa mange av de da.
Det turistene kommer for aa se her i El Nicho da, er de vakre fossefallene, de mange gruvene, el nacimiento del rio og ikke minst en helt fantastisk utsikt over et vakkert landskap.
Lydia og jeg tok turen til denne idylliske plassen sammen med Elias og en venn av han som hverken henne eller jeg helt skjoente hva het. Ikke en gang etter tre dager i hans selskap greide vi aa forstaa navnet. Og det er utrolig hvor mange maater man kan unngaa aa maatte si akkurat navnet paa en person, saa vi klarte oss bra likevel.
Etter aa ha utforsket gruver, posert foran forskjellige fossefall 0g beundret en vakker utsikt, bestemte vi oss til slutt for aa ta en dukkert i en av de mange poceta'ene ("dammene" eller hva jeg skal kalle det). Det er som bittebittesmaa innsjoer hvor vannet fra fossene samler seg (dette har sikkert et navn eller en mer korrekt beskrivelse, men, men).
Det var utrolig kaldt vann, eller, dvs norsk sommer temperatur! Et riktigere ord er vel forfriskende. Da vi var igang med denne badingen moette vi ogsaa et par gutter fra Chile, Arturo og Jaime + en chilener til som de hadde moett i Cienfuegos, Aldovar eller noe i den duren!? Han var en ganske spesiell type saa vi snakket ikke saa veldig mye med han egentlig ettersom han var mer opptatt av aa ta bilder av alt og resten og opptre som litt "intellektuell" og "annerledes".
Uansett, etter og ha badet i diverse dammer og proevd aa komme oss paa tur paa ned igjen endte vi til slutt ved en litt stoerre dam med et fossefall pa 6-7 meter som det var mulig aa hoppe fra, noe vi hvilket da ogsaa gjorde.
Etter aa ha snakket en del med disse chilenerene (paa spansk selvfoelgelig!) fant vi ut at de ogsaa hadde planer om aa reise til Trinidad etter Cienfuegos. De hadde egentlig tenkt aa reise samme kveld, men ettersom Lydia og jeg ogsaa skulle samme vei bestemte vi oss for aa reise sammen, saa de utsatte reisen sin en dag.

I Trinidad tilbragte vi tre dager sammen med disse guttene. Den merkelige chileneren var ogsaa der et par dager, men han viste ikke saa veldig interesse for aa vaere sammen med oss, saa det ble mest vi fire som hang sammen. Men vi hadde det utrolig koselig for det.
Samme dag som vi kom hadde vi en liten utflukt i byen for aa faa et lite overblikk over hvordan det saa ut og hva som fantes. Egentlig lignet byen litt paa Antigua ettersom alle gatene var brolagt og husene like fargerike, om ikke mer. Byen var full av marked, gamle kirker og aapne plazaer. Vi tok foerst en liten titt i museet hvor de viste bilder og diverse ting og tang fra revolusjonen. Mer eller mindre akkurat det samme som finnes i hvert eneste museum pa Cuba, men dog det var da interessant (hvertfall til en viss grad!) for det. Det beste var egentlig utsikten fra taarnet til denne bygningen hvor utstillingen var plassert. Her kunne vi see hele Trinidad og helt frem til kysten i et imponerende lys fra en synkende sol. Etter aa ha beundret dette synet og oppdatert oss enda litt mer paa den cubanske revolusjonen var det paa tide med litt mer spasering i denne idylliske byen. Ettersom sulten begynte aa melde sin ankomst fant vi ut at vi ville ta en liten matpause og proeve aa finne et marked for aa faa kjoept litt frukt. Etter aa ha gaatt frem og tilbake en times tid fant vi da frem. Det er ikke bare bare aa kjoepe frukt paa Cuba. Supermarkedene her fungerer ikke som i andre land. Det finnes i grunnen ingenting der utenom kjeks, potetgull, brus, jus, rom og utvalgte halvfabrikatvarer. For aa kjope ferskvarer maa man paa markedet eller vite hvilke hus som selger hva. Det gode er da likvel at naar man foerst vet hvor man skal gaa er det veldig billig, for disse varene selges i Moneda Nacional. Saa aa betale 3 NOK for en ananas og en mengde mandariner er verdt letingen.
Etter fruktpausen forsatte vi turen til et av de hoeyeste punktene i Trinidad for aa faa med oss solnedgangen hvor Lydia og jeg poserte velvillig foran kamera.
Middag spiste vi i casa'et hvor Lydia og jeg bodde. Camarones nok en gang, men denne gangen a'la plancha og ikke fullt saa smakfullt som mami's mat, men det var hyggelig selskap da i det minste. Etter aa ha konsumert diverse enheter alkohol paa terassen hvor Arturo og Jaime bodde var det paa tide aa utforske nattelivet i Trinidad. Vi dro foerst til en eller annen plaza hvor det virkelig var tilrettelagt et show for turister. Med dans og musikk, baade salsa- og santeria-style. Det var ganske saa festlig, spsielt aa se hvordan disse cubanerene manoevrerer armer og bein. Ufattelig hvordan det er mulig aa bevege kroppen sin. Etter denne oppvisningen var det salsadansing i alle mulige turistvarianter. Jeg danset og danset hele natten, turistsalsastyle, men dog. Saa lenge man danser med noen som foerer bra er det ikke saa vanskelig aa se bra ut. Naa har jeg jo tatt noen salsatimer i Guatemala og ogsaa litt da jeg var paa Cuba sist, men aa bevege seg som cubanerne virker umulig. Det var uansett moro.

Dagen etter var planen aa leie sykler og ta en tur til stranda et par mil utenfor Trinidad. Ettersom natta ble ganske lang ble vi litt senere ut enn planlagt, men vi kom oss da opp av senga tilslutt. Eller egentlig var vi ikke saa sene, faktisk var ikke klokka mer enn halv tolv da vi syklet paa diverse fremkomstmidler ut av byen med destinasjon playa La Boca, noe som egentlig er ganske imponerende med tanke paa natta foer.
Etter aa ha syklet ca en time stoppet vi ved ei bukt for aa ta en dukkert. Arturo og Jaime hadde med dykkermasker saa vi fikk ogsaa snorklet litt rundt og tittet paa koraller og fisker..Etter litt bading og soling og hvile syklet vi et stykke videre for å komme oss til den riktige stranda, som visstnok skulle vaere veldig idyllisk. Da vi kom frem til La Boca ble det et skuffende moete. Ikke var stranda noe saerlig stor, det var mer stein enn sand og mange, mange kraakeboller med spisse, spisse pigger. Lydia og jeg bestemte oss derfor for aa vende nesa hjem igjen og spise is.
Guttene derimot dro for aa spise hummer

Til kvelden moettes vi igjen for å innta et bedre maaltid, en bedre rom og nyte et bedre selskap. Etter en hel dag i solen var tydeligvis kroppene vaare ganske slitne for vi gikk til sengs allerede kl halv tolv og sov til langt ut på den paafoelgende ettermiddagen.

Torsdag 10/01 var vaar siste dag i Trinidad, saa denne dagen brukte Lydia og jeg til aa vandre rundt, kikke i boder og ta bilder i hytt og gevaer. Kvelden ble heller ikke så lang for vi maatte opp allerede kl 06.30 for å ta en buss som gikk kl 08.00 til Las Tunas.

Likevel fikk vi med oss Las Cuevas som maa vaere den mest spesielle uteplassen jeg noen gang har vaert paa. Den er lokalisert i en gruve/hule eller hva jeg skal kalle det. Kan paa en maate minne litt om Grotten i Bergen, men likevel litt annerledes. Vet ikke om jeg skal begi meg ut paa noen beskrivelser her, for jeg aner virkelig ikke hvor jeg skal begynne.

Uansett, etter et alt for raskt farvel til Arturo og Jaime, grunnet litt for daarlig tid (selvfoelgelig!), bar det av sted soerover til Las Tunas

Naar det gjelder Las Tunas har det (ogsaa!) vaert helt utrolig. Her har Lydia og jeg virkelig faatt oppleve Cuba. Her har vi faatt en familie. Vi har besoekt Guillermo, som er en venn av Lydias bestemor. Han har organisert utrolig mye for oss. Casa particular til kun 5 CUC pr natt, noe som kun er en 5del av hva vi har betalt tidligere. Vi har hatt en hel leilighet for oss selv med kjoekken, bad, stue og to soverrom. Standarden var kjempebra ogsaa, bortsett fra at det ikke alltid var like enkelt aa trekke ned paa do, noe som foerte til en del morsomme episoder.
Vi har ogsaa spist fantastisk frokost hver dag hos naboene, Paco og Julita. Paco er broren til Guillermo og Julita er Pacos kone. Julita har servert oss utrolig god mat og det er ikke maate paa hvordan de oppvarter oss. Vi spiser og spiser og spiser og ikke vil de ha betaling for det heller. Det er roerende og oppleve denne gjestfriheten, spesielt med tanke paa hvor lite de har og hvor mye de gir. Middag har vi spist hos Guillermo og hans familie, utrolig smakfullt og med tilberedt med mye AMOR. Vi har virkelig faatt en familie her.
Guillermo har vaert en helt utrolig vert og gjort saa mye for oss.
I morges ved frokosten kom hele nabolaget inn for aa snakke med oss og det hele endte med dans og sang og gitarspill. En ganske annerledes frokost faar en si, men en utrolig opplevelse.
Siden Guillermo og Paco er musikere var det skikkelig kvalitet paa det de serverte oss musikalsk ogsaa.
Vi har ikke faatt sett saa mye av byen eller opplevd saa mye av nattelivet her, for vi har vaert utrolig opptatt med aa hilse paa og besoeke familie og venner og venner av venner og naboer og allt og alle som kan krype og gaa. De er virkelig glade for aa ha oss her og setter pris paa vaart selskap og viser det.
Vi har ogsaa faatt dekorert neglene vaare mens vi har vaert her. Ettersom dette er Julitas arbeid fikk baade hender og foetter en bli ny dag. Julita har ogsaa vist oss litt av byen og tatt oss med til forskjellige butikker, kultursteder og selvfoelgelig La Cremeria for aa spise iskrem. Er det noe cubanere vet aa sette pris paa er det iskrem. Det er ikke maate paa hvor mye iskrem man bestiller paa disse stedene. Jeg blir like forundret hver gang over hvor mye is det er mulig aa spise. Lydia og jeg bestilte "beskjedent" ensalda de helado. Ikke mindre enn 5 kuler, mens Julita bestilte hele 4 ensaladas, tilsammen altsaa 20 kuler med is. Lydia og jeg kunne ikke tro vaare egne oeyne da kelneren kom med et stort brett med is, kun til oss. Saa det ble mer enn nok is denne dagen hvertfall.
Det finnes en Coppelia i nesten hver eneste by, ikke i Las Tunas da, men de har en ganske god erstatning, Las Copas.
Coppelia er vel den mest kjente og iskremen er utrolig god ogsaa.

Antigua01-08

Da er vi endelig kommet tilbake til Antigua, det er faktisk litt godt å være tilbake. 3 uker var nok å være på Cuba, så denne uka har vi bare slappet av og prøvd å fått fiksa mest mulig med tanke på den foreliggende reisen til Belize, Honduras, Nicaragua og Costa Rica.

Etter 4 netter i Las Tunas dro vi videre til Camagüey for et par netter. Vi likte oss ikke så veldig godt der egentlig. Det var i utgangspunktet en fin by med, både arkitekturisk og partymessig (Er partymessig et ord egentlig?). Uansett, vi fant oss vel ikke helt tilrette etter den overveldende gjestfriheten vi ble møtt med i Las Tunas. Dessuten bodde vi ganske langt unna sentrum og måtte ta bicitaxi hver gang vi skulle att eller fram. Likevel var det en opplevelse å bo der vi bodde. Det var ganske annerledes enn hvordan vi hadde bodd tidligere. F.eks var det ikke noe dusj, så vi måtte dusje ved å tømme vann over hodet med en kopp. Da vi la oss til å sove om kvelden hørte vi rottene, musene, kakkerlakkene eller hva det nå enn var, i veggene. Heldigvis hadde Lydia tatt med seg myggnett, så vi var i det miste ikke plaget av myggen.

Litt byvandring og noen cuba libre ble det likevel tid til da vi var i Camagüey. Vi møtte også noen cubanere som som inviterte oss med for aa spise is. Etterpaa viste oss litt av byen og som vi dro ut og danset litt sammen med.
Etter Camagüey dro vi tilbake til Cienfuegos for en natt ettersom Ida selvfølgelig greide å glemme en hel del saker og ting der. Denne gangen bodde vi hos Mami og Papi til en litt billigere penge. Etter som vi måtte ta nattbussen var vi ganske slitne da vi ankom de hundre ildene. Løsningen ble da å sove på stranda, så vi tok en taxi og nøt 4 timer på Rancho Luna som er den nærmeste av de beste strendene ved Cienfuegos.

.På kvelden møtte også såvidt Elias og gjengen hans igjen og Maximo på Malecòn og det ble selvfoelgelig ogsaa tid til et lite moete med mr Havana Club, men ikke saa heftig ettersom vi hadde en ganske lang bussreise foran oss til Hovedstaden.

Vi holdt ogsaa paa aa komme for seint, ettersom klokka til Lydia gikk en time for seint, noe vi ikke fant ut foer 15 min foer bussen skulle gaa. Det fikk hvertfall fart paa skaene, kan ikke huske at jeg noen gang har kommet meg ut doera i et slikt tempo foer!

De siste to dagene tilbragte vi i La Habana for å se alt det vi ikke rakk over da vi først var der.
Vi dro f. eks. til Plaza de la Revolucion, tok de typiske bildene foran bygningen med Che, dro på museo de Josè Martì som ligger likeved og besteg tårnet ved plazaen, som da også holder La Habanas høyeste punkt.

Museet var egentlig ikke så spennende, mest bare bilder og diverse objekter som på en eller annen måte kunne relateres til revolusjonen og selvfølgelig også en del informasjon, dikt, bilder og lignende av Josè, Cubas store poet og stolthet. Forutenom disse aktivitetene ble det mest bare vandring og kikking i gatene og selvfoelgelig masse fotografering av oss selv (por supesto), men ogsaa av cubanere med sigar og alt det typiske man ser i reiseboeker!

Vi hadde egentlig planer om aa dra til stranda en av dagene ogsaa, men stevnemoetet med Havana club'n ble tydeligvis litt for heavy, saa dagen gikk med til aa sove og sove og det var det egentlig.

Konklusjonen er uansett at vi har hatt en helt fantastisk tur. Jeg er utrolig glad for at jeg fikk muligheten til aa dra til Cuba enda en gang, og denne gangen som turist og ikke student(!). Naa har jeg faatt sett og besoekt saa mye mer av Cuba, faatt venner og en familie for livet.