Smøøøøla!

... Jeg er hjemme.
Hjemme, hjemme, hjemme.
Jeg har krysset hav, fjord og fjell, by, bygd og land og endelig satt mine føtter på smølsk jord (evt. myr som jo Smøla for det meste består av!).

Jeg har tilbrakt litt over ei uke her nå, og det har vært litt av ei uke!
Så dette her blir mest bare et skryteinnlegg.
Skryt av Smøla og hvor vakkert det er her, og skryt av mine fantastiske venner og hvor vakre de er!

Det mest fantastiske var dagen jeg kom hjem og ble mottatt med en overraskelsesfest, arrangert av ti av de flotteste og beste damene på Smøla.
Alle stod pyntet i kjole og ropte og hoiet velkommen hjem da jeg kom inn døra hos Stine, kun forberedt på å ile videre til et vorspiel! Kvelden tok en ganske annen vending.
Mona og Stine hadde kokkelert på kjøkkenet og disket opp med ikke mindre enn en treretters middag.



Bakt kveite med nøttesmør, mandelpoteter og ertepuré



Hverken forretten eller desserten var mindre beundringsverdig heller, bare for å ha det sagt!

Bordet var selvfølgelig også dekket og pyntet med norske flagg, norske lys og nysprugne gåsunger.



Etter vel fortært måltid og vel fortærte vinglass satte vi snuten mot Havfisken hvor noen elegante trubadurer fra Kristiansund og omeng hadde funnet veien for å spille opp til dansefest. Og dansing ble det, uten at Smølas mannfolk kan skryte på seg så sterke ferdigheter når det kommer til swingom'n. De skulle strammet seg opp der altså. Et svalestup ut over gulvet, eller en deis i bakken kvalifiserer ikke akkurat til en elegant avslutning, meeeeeeen, men.
Konklusjonen er uansett en meget vellykket aften.

Eller i påska har familien Skaret/Svendsen prydet både lokalavis og lokaltv med en någet alternativ påsketrim.
Kort fortalt var det disse villsauene våre som måtte samles og flyttes for at de skal kunne spise seg store og feite (og tilslutt ende som pinnekjøtt!).
For de som skulle være interesserte i å lese, klikk her.
For de som ikke kan å lese... finnes begivenheten i bilder og lyd, klikk her.

Ja, det er vakkert og idyllisk på Smølas holmer og skjær.

Og for å sette enda mer fokus på bonderomantikken....
2. påskedag dro vi ut for å fiske middag.
Jeg håvet inn denne sværingen her, som forøvrig var den største vi fikk halet over ripa denne dagen.



Stine var også med og halet og dro og halet og dro.... måtte til slutt ha hjelp av min muskelkraft...

... for å få ombord denne skapningen her!



Lars Erik sløyer og måkene skriker









Og det er bare å komme på besøk til Smøla!

Påske i Norge!

.... Onsdag 31/03 kl 17.00 stod jeg der med min rosa koffert i Calle Alboraya, Valencia, Spania. Ikke helt klar for avreise. Ikke helt klar for å forlate parogtyve varmegrader, skyfri himmel og strandliv.
På yr.no var det tegnet en stor mørk sky over Oslo akkompagnert masse regndråper og et to-tall.



Greeeeeat. Loving it..!
Etter at sola endelig har bestemt seg for å skinne litt her også, gradstokken endelig har krøpet over tallet 5 og jeg har endelig begynt å bli fornøyd med å være her i Valencia. Da skal jeg hjem!
Jeg har forørig gledet meg som en liten unge på julaften til å komme hjem til Norge, men jeg må ærlig innrømme at det var et lite skår i gleden å måtte reise hjem til sludd og regn.

Og for å gjøre hjemreisen min enda kjipere bestemte Ryanduskalbetaleblodprisforovervektairlines seg for å bøtelegge meg med 40 fuckings euro for den lille kiloen min med overvekt.
Og ja, siden lommeboka mi er stjålet, med alt av studentbevis og diverse andre kort, er det ikke akkurat snakk om å få halv pris på hverken buss, tog eller båt.

Men på tross av været, ryanair, og dyre flytog, var det godt å komme til Oslo. For i Oslo stod det en liten Alice Farstad og ventet på meg! Med nøtteblanding og rødvin!
Og siden jeg ikke har sett Alice siden før jul så ble det en sen natt med mange historier, latter og sang, og ikke så aller værst å komme til Norge likevel.