Buenos Aires

Argentina, Buenos Aires, torsdag 3/4-08


Har vaert her i Buenos Aires i ti dager naa, nesten litt for lenge. Eller, dvs, egentlig er det alt for lite for aa faa med seg alt det byen har aa by paa, men naar den personen man vil vaere sammen med baade natt og dag befinner seg i nabolandet, blir ti dager litt for lenge, men jeg skal ikke klage. Det er en utrolig mulighet aa faa oppleve saa mye forskjellig som det jeg har gjort til naa. Selv om jeg paa en maate ogsaa har gaat glipp av en del. Jeg har for eksempel enda ikke faatt med meg et tango show, noe av det denne byen er mest kjent for, men dagene gaar utrolig fort.


Uansett, grunnene til at jeg befinner meg her vel egentlig mange, foerst og fremst det at Arturo jobber omtrent hele tiden. Han har rett og slett ikke saa mye tid til meg, saa da er det fint aa komme seg litt bort og see mer enn bare Chile ogsaa. Dessuten befinner jo baade Kari, Marc, Paul og Benjamin seg her ogsaa for tiden. Benjamin har planer om aa vaere her helt frem til september, mens de andre er mer eller mindre klare for aa komme seg hjem igjen snart. Akkurat som meg.

Det er Benjamin jeg har vaert mest sammen med disse dagen her i Buenos Aires og vi har hatt mange morsomme stunder sammen. Det er egentlig ganske kontrastfylt i forhold til Santiago, hvor jeg egentlig bare har latet meg og ventet paa at Arturo skulle komme hjem fra jobb, ganske patetisk egentlig, men man blir saa destruktiv av ikke aa gjoere noe. All energien forsvinner og man vil bare sove. Saa det var utrolig godt aa komme hit, moete litt mere folk og gjoere ting. Haerre for et liv jeg har levd den siste maaneden.

Allerede foerste kvelden dro jeg ut sammen med Benjamin, Paul og Kari. Vi tilbragte hele sju timer sammen paa en koselig restaurant paa Plaza Serrano som er en del av den "hippe" bydelen av Buenos Aires. Det ble en del vino tinto denne kvelden, for aa si det slik. Spesielt siden vinen hadde det originale navnet Benjamin, til en viss persons store glede. Vi kunne ikke la sjansen til aa konsumere flere flasker av dette slaget gaa oss hus forbi. Da det led mot kvelden og det tilslutt var tid for aa dra hjem ble jeg like godt med til Benjamins plass. Ettersom jeg, med min ekselente og feilfrie evne til aa orientere meg, var litt for lat til dra tilbake til hostellet helt alene. Etterhvert flyttet jeg alle sakene mine inn til han for aa spare litt paa utgiftene. Det varte ikke saa lenge da, allerede etter to dager maatte vi flytte ut. Benjamin bodde i en leilighet sammen med to argentinske soestre hvorpaa det desssverre hadde oppstaatt en misforstaaelse naar det kom til betaling. Men det var egentlig like greit aa flytte, for plassen var virkelig ikke verdt det de ville ha for den. Uansett, vi fant et ganske saa bra hostel, Tango Backpacker, saa vi har bodd der begge to disse dagene som jeg har oppholdt meg her og Benjamin kommer nok til aa vaere der litt lengre ogsaa. Han har nemlig vaert saa "heldig" at han har faat jobb som frokostvakt og maa hver dag staa opp kl 7 for aa "break the bread" og "feed the hungry". Dette mot at han faar bo gratis. Vel, vet ikke hvor lenge jeg hadde hodt ut for det saa ut til aa vaere ganske stressfylt om morgenen.



Vel, vel. Benji og jeg har bokstavlig talt tilbragt hvert eneste minutt sammen siden jeg kom. Det har egentlig vaert litt komisk. Nesten som et gammelt ektepar. Oppdater hverandre paa alt og allting, paa hva vi skal gjoere og lagt planer sammen helt frem til neste toalettbesoek. Baade han og jeg har hatt litt for mye alonetime den siste tiden, saa vi har vaert hypersosiale med hverandre. Noe som egentlig har fungert bra for begge av oss. Vi bestemte oss for aa friske opp litt av spansken vaar mens jeg var her og siden man faar 25% avslag hvis man er flere som melder seg paa sammen, virket det som en god idé. Og det var det forsaavidt ogsaa, saa vi har ogsaa tilbragt en uke paa en spansk skole her. Det har vaert ganske saa laeringsrikt egentlig. Man er jo aldri utlaert. Det var foroevrig en ganske saa bra skole. De var utrolig flinke, laererne og veldig hjelpsomme. Denne gangen hadde jeg gruppeundervisning. Litt annerledes enn i Guatemala, men veldig kjekt. Jeg var i klasse med tre andre jenter, ei fra Norge, ei fra Jugoslavia og ei fra USA. Den foerste dagen var jeg ganske saa forvirret egentlig. Jeg hadde ingen aning paa hva de drev paa med og det virket som de bare snakket over hodet paa meg. Det foeltes helt haaploest og det jeg hadde mest lyst til etter endt arbeidsdag var bare aa slutte. Jeg gjorde ikke det da, heldigvis, men det var ikke noe saerlig kult aa sitte der naar det eneste du kunne svare naar du ble spurt om noe var "No comprendo". Naa overdriver jeg kanskje en smule her da, men det var utrolig vanskelig, spesielt den foerste dagen, aa bare komme hoppende inn i et allerede paabegynt program i nivel 7, superior(!). At hun fra Jugoslavia var et spjaak uten like gjorde ikke saken noe bedre. Hun var foroevrig en hoy og slank kvinne med langt blondt haar og godt utstyrt med baade pupper og selvtilitt, utrolig mye menneske paa en gang, for aa si det slik. Jeg greide nesten ikke puste sammne med det spetakkelet der. Det var snakking og jabbing og hun hadde et kropsspraak uten sammenligning. Det var armer og bein i vaeret bare hun skulle si: Ja, takk, jeg tar kaffe med baade melk og sukker. (Selvsagt skulle et menneska som henne ha BAADE melk OG sukker!!) Det var slitsomt, rett og slett. Heldigvis var det to av dagene hvor hun ikke var der da, saa da fikk jeg slappet av litt og hvilt oerene mine, for det var et ganske hoyt volum ogsaa paa det som kom ut av gapet hennes. Saa disse dagene foeltes det mye bedre igrunn, jeg fikk rom til aa kunne spoerre hvis det var noe jeg lurte paa og fikk det forklart uten mye om og men. Likevel tror jeg nok at jeg hadde faat mere ut av aa vaere paa et nivaa lengre ned, men likevel, det var utrolig godt aa studere litt igjen da. Bruke tenkeboksen til mer enn bare.. ingenting. Det har blitt litt mye ingenting den siste tiden. I forbindelse med skolen var det ogsaa arrangert en tur for elevenen til kunstmuseet og kirkegaarden i Ricoleta. Der befinner ogsaa grava til selveste Eva Peron seg, saa den fikk jo sett da. Det var ikke saa mange som ble med paa turen. Det var i grunn bare meg og de jeg kom hit for aa besoeke, Kari, Benjamin og Marc. Eller dvs. det var en elev til der fra skolen + en guide, ei veldig flink ei foroevrig. HUn hadde utrolig mye kunnskap, baade om kirkene, musset og plassen i seg selv, og ikke minst om arkitekturen. Ellers var kirkegaarden ganske saa spesiell ogsaa. Den var kun for de rike og det var ganske saa tydelig da vi beskuet de forskjellige gravkammerene, eller hva man skal kalle det. Alle familiene hadde sine egne, vakkert utsmykkede, "hus" og mellom alle disse "husene" var det baade gater og benker og lyktestoplper og statuer. Det var nesten som en liten landsby med fullt av katter liggende paa alle hjoerner.

Ellers har vi ogsaa vaert med paa en annen utflukt gjennom den gamle bydelen San Telmo som er den eldste bydelen i Buenos Aires og som ogsaa lenge har vaert den fattisgste. I grunn ikke saa veldig interessant heller. Vanligvis skulle visst denne bydelen vaere full av liv og mennesker, men akkurat denne dagen da vi gjorde ekskursjonen var det en slags helligdag eller noe, saa nesten alle de koselige smaa butikkene og bodene var stenkgt og det var nesten ikke en sjel aa see. Likevel, groennsaksmarkedet var aapent da, pluss noen butikker i samme hallen. Etter aa ha gaatt gjennom gater og parker og sett det vi kunne av kirker og andre bygninger var det tid for aa skille lag. Benjamin og jeg tok oss da en tur paa en typisk argentinsk kafé for aa "nyte" en kopp kaffe og konversere litt om livets ups and downs. Jeg har hatt utrolig mange gode samtaler med Benjamin paa denne turen. Vi var jo mye sammen da vi reiste gjennom Sentral Amerika, men vi snakket ikke saa mye sammen da. Eller dvs, ikke om saa mye personlig hvertfall og jeg maa si det har vaert ganske nyttefullt, baade for meg og han tror jeg. Litt "terapi" hehe. Dessuten er han jo gutt ogsaa, noe som gjoer det litt annerledes aa diskutere med han, han har jo, naturlig nok, et litt annet perspektiv paa ting.