Antigua

New York, mandag 22/10
Nå tenkte jeg egentlig å begynne på et lite referat fra reisen min så langt, men det får bli en kort start, flyet mitt til Atlanta går om ca 30 min, så boardingen begynner nok snart! Ja, det var faktisk det!

Atlana, tirsdag 23/10
Fikk ikke akkurat sett så mye av NY da, annet enn skyskrapere i solnedgangen akkurat da jeg gikk av flyet. Men det er vel for øvrig et fint bilde det. Det får bli mer neste gang!!
Det jeg derimot har sett mye av til nå er flyplasser. For å nevne noen: Stanstead, Gatwick(LDN), JFK(NY), Heartsfield(ATL), Aurora(GUA) og ikke minst Værnes i Trondheim!! En ting kan jeg hvertfall si, det er ikke akkurat norske forhold her. Det verste er vel avstandene, laaaaaaaangt mellom gatene, gjerne 20 min med TOG. Tror jeg gikk i nærmere 40 min før jeg fant gate 29 på JFK flyplass, men kom da fram til slutt.
Det mest stressende var å sitte på flyet og vite at jeg måtte gjennom toll, immigrasjon, baggage claim, ny check-in og security control på 1 time og 30 min. Puh! Og er det noe som ikke akkurat er gjort i en håndvending er det å sjekke inn. I det hele tatt bare å komme inn i landet er jo en prosess i seg selv. Det gikk heldigvis bra, for flyet til Atlanta var forsinka over en time på grunn av mye tåke.

Når det gjelder Atlanta har det vært et sant mareritt. Jeg er så trøtt som jeg aldri har vært før. Vært våken i nesten to døgn nå, for jeg fikk ikke sove på flyet til NY akkurat. Litt for mange tanker flygende gjennom hodet.
Har kanskje sovet en time i natt, for steingulvet på Heartsfield Airport var ikke akkurat det mest komfortable. Men nå er det bare å holde seg våken for om 2 timer går flyet mitt til Guatemala.

Ellers må jeg jo si jeg har hatt en fin start på reisa da. En uke i London hvor jeg fikk møtt min kjære Nina igjen som var der på studietur. Jeg var så heldig at jeg fikk være med på noe av det klassen hennes hadde for seg, som for eksempel bedre middag på restaurant og besøk på forskjellige universitet. Om det ikke var så nyttig for min videre utdanning var det i alle fall interessant å se og være med. Det kan jo være greit å vite litt om systemet også, man vet jo aldri hvor man kommer til å havne opp hen.
Vi fikk også med oss Camden, Chinatown og selvfølgelig utelivet. Det var utrolig koselig og morsomt, spesielt å møte min lille Nina igjen da, ettersom jeg ikke hadde sett henne siden i sommer. Dessuten er jo London en helt fantastisk by da, full av liv og merkelige folk. Og fantastisk snille folk, som Daniel og Alessandro, som jeg bodde hos. Egentlig skulle jeg bo på et hostell, men Alessandro sa jeg kunne være hos dem, noe som passet utmerket og som var et vesentlig billigere alternativ også. Jeg følte meg skikkelig godt tatt vare på av dem. Egentlig kunne jeg godt tenke meg å gifte meg med en av dem, hvemsom helst av dem egentlig, for de er like perfekte begge to. Snille, omtenksomme, smarte, kule, morsomme, flinke til å lage mat og for ikke å glemme drop dead sexy, begge to! Kan ikke bli bedre.
Møtte disse to brødrene i sommer da Nina, Ane, Alice og jeg fartet rundt i Spania. Egentlig kommer de fra Australia, men halve familien bor i Italia. Akkurat hvorfor de begge bor i London vet jeg egentlig ikke, men det er vel jobbrelatert. Dessuten er det visst utrolig mange australiere bosatt i denne metropolen.
I London fikk jeg uansett en del tid for meg selv, siden Sandro og Dan jobbet til langt på kvelden og Nina ikke var ferdig på skolen før rundt 6 om dagene. Så jeg fikk bl.a. tid til å farge håret mitt. Så nå går jeg rundt med en lysebrun fargeklatt midt i topplokket (og en ny piercing i øret)!!! Det er ikke så ille som jeg kanskje får det til å høres ut som da. Greit å få litt farge i håret igjen også. Har jo gått rundt med den sorte manken i snart et år nå. Så må vel egentlig si meg fornøyd.
Selvfølgelig ble det også tid til å konsumere flere enheter alkohol. Både sammen med Nina og brødrene delicious (!). Mer eller mindre hver dag, men er man på ferie, så er man på ferie!



Antigua 24/10
Da var jeg kommet til Antigua. Hadde min første dag på skolen i dag. Har fått en lærer ved navn Sara, veldig koselig dame. Brukte egentlig hele dagen bare på å snakke sammen. Overrasket meg selv med å forstå alt hva hun sa, noe jeg ikke hadde trodd på forhånd. Men hun snakket veldig sakte da, og brukte enkle ord. Men det var godt å kunne føre en samtale uten å si ”¿como?” og ”No etiendo” hele tiden. Litt verre var det vel de gangene jeg skulle forklare ting, men kom meg da gjennom det på et vis. Og det blir vel lettere å snakke selv etter hvert også.

I går kveld hadde jeg også min første kveld ute i Antigua. Var egentlig dødssliten, men tenkte som så at det er bare å bli kjent med folk først som sist!
Det er forresten veldig mange nordmenn her da. Tror organisasjonen Atlantis har et slags work and travel opplegg her. Så en av jente som jeg bor i samme hus som er faktisk norsk da. Hun heter Mathilde, er 18 år og fra Oslo. Og forøvrig min nærmeste venn for øyeblikket. Hun er veldig grei og snill, koselig jente.


Antigua, mandag 29/10.

Da har det snart gått en uke siden jeg ankom Antigua. Føler egentlig ikke at jeg har fått så mange inntrykk av byen enda, har nesten ikke sett noe. De to første dagene sov jeg jo bare og prøvde å få orden på bankkortet mitt, ettersom det ikke virket i noen av minibankene, og mobil situasjonen. Selvfølgelig klarer ikke min nye NOKIA telefon å plukke opp noe nettverk her, så jeg har gått til innkjøp av en fantastisk alcatel telefon til hele 30 quetzales, noe som tilsvarer en litt mindre sum i norske kroner (1Q = 0,70 NOK).
Har også funnet EN minibank som aksepterer mitt visakort fra Sparebank 1 Nordvest. Så nå er vel alt bare fryd og gammen.

Ellers kan jeg si at vertsfamilien er kjempe koselige da. Et ektepar i 40 års alderen med 3 barn mellom 12-19 (?) + en fantastisk koselig bestefar som kommer innom og spiser middag sammen med oss. Han er pensjonert lærer så han bedriver mye av tiden sin til å snakke med oss studentene for at vi skal lære mer og fortere. Oss studentene er da meg + Mathilde, ei fra Belgia, ei fra Sveits og ei fra Tyskland. Merkelig folk mange av de. Hun fra Belgia mer eller mindre nekter å snakke noe annet enn fransk, bortsett fra til bestefaren som hun da går rundt og klemmer mye. Hun fra Sveits er bare rar, ler av alt og bruker briller, ikke at briller er ensbetydende med rar, men dog. Hun fra Tyskland er vel mer eller mindre OK, bare litt sjenert. Også Mathilde da, hun er jo normal da, om man kan si det slik. Så amigas, merker at jeg savner dereJ
Når det gjelder maten er det vel ikke akkurat de store eksplosjonene av fantastisk smaker som utfolder seg, men det er akseptabelt.
Bortsett fra det hvite brødet vi får om morgenene går det helt greit. Det går mye i bønner, ris og tortillas av mais, så jeg sulter ikke. Skulle jeg ønske litt større kulinariske opplevelser finnes det masser av restauranter og spisesteder å utforske.


På tide med nye oppdateringer da. Lenge siden jeg har skrevet noe som helst nå, men tiden går så utrolig fort. Det er så alt for mye å fylle den med.

Antigua, søndag 11/11
Det eneste jeg kan tenke på når jeg skriver datoen 11/11 er Leonardo DiCaprio, ettersom han har bursdag. Gratulerer med dagen Leo, feir med måte!
Lurer på hvor gammel han blir egentlig!? Noen og 30 kanskje? Hmm.

Kjente et stikk av dårlig samvittighet da jeg satt på Bagel Barn i stad. Lydia satt og skrev en lang mail med oppdateringer om hva som hadde skjedd den siste tiden, eller siste dagene rettere sagt. Jeg ser at jeg har nesten en hel måned å ta igjen. Vet ikke helt hvor jeg skal begynne en gang.
Kan begynne med å foretelle litt om de menneskene jeg omgir meg med. Det er da hovedsakelig Lydia, Jamina, Marteen og litt forskjellige andre fra tid til annen. Også litt Thekla som bor sammen med meg.

Lydia er 23 år og kommer fra Tyskland, studerer til å bli lærer. Da hovedsakelig for barn med fysiske problemer. Leter etter et ord på norsk her, men alt som dukker opp er disabilities. Snakker jo ikke så mye på norsk mens jeg er her da, så jeg merker at mange konstruksjoner av setninger ikke er helt bra (denne for eksempel!). Er det noen som vet å lage liv rundt seg er det henne. Hun har et helt fantastisk humør, vil egentlig bare beskrive henne som gal!!

Jamina er vel litt mer seriøs enn Lydia, men også full av liv. Hun kommer fra Belgia er også 23 år og utdannet lærer. Hun jobber mer eller mindre slik som jeg gjorde hjemme. Som tilkallingsvikar med mer enn nok å gjøre.

Maarten henger jeg egentlig bare mest sammen med på skolen, men han er fantastisk morsom. Tar seg selv veldig lite høytidelig er med på enhver spøk. Så å være sammen med både han og Lydia samtidig fremkaller latteren. Han kommer da fra Nederland og er vel rundt 25 eller noe.



TILBAKEBLIKK

San Pedro La Laguna 26-28/10.
Siste helga i oktober var Mathilde og jeg i San Pedro ved Lago Atitlan. En liten landsby like ved den utrolig vakre innsjøen Atitlan, omgitt av ruvende vulkaner og med et yrende folkeliv. En utrolig vakker plass.
Vi dro sammen med Victoria, ei god venninne av Mathilde + en gjeng fra Island.
Turen dit må nesten beskrives med et eget kapittel. Vi reiste med offentlig transport, camioneta, også kalt chicken-bus, og enhver med litt fantasi kan selv tenke seg til hvorfor bussen har fått akkurat dette tilnavnet. Vel tre laaaange timer senere var det en sliten gjeng som ankom San Pedro, som visstnok skal være berømt for gode fester. Fredagen ble dog en rolig kveld for min del, ettersom jeg hadde liten, eller ingen interesse av å sitte på et hotellrom og styrte vodka og jus etterfulgt av en tur på byen(!!). Jeg var heller likegald for å få tilbringe en god natts søvn på en deilig og myk hotellmadrass. Til tross for at hotellrommet vårt (les: mitt og en av de fra Island som jeg aldri hadde møtt før i hele mitt liv og som i tillegg hadde et navn som uttales Sicky) var i kjelleren, noe som gjorde det veldig enkelt for små kryp og edderkopper å spasere rett inn gjennom vinduet som da var på bakkenivå. Herrrrrli’!
Lørdagen ble likevel en bra dag da. Islendingene skulle ett eller annet, så det ble Victoria, Mathilde og meg som tilbrakte dagen sammen.
San Pedro var betydelig mye varmere enn Antigua så vi bestemte oss for å ta en kajakktur på innsjøen. Eller dvs, Mathilde prøvde å padle og oppfordre oss andre, ettersom vi alle satt i samme kajakk, men Victorlia og jeg hadde større interesse av å bare duve på bølgene og synge ”Tre Små Kinesere” på alle vokalene i alfabetet. Noe vi da liketil også gjorde til Mathildes store fortvilelse.
Om kvelden gikk vi ut for å spise et bedre måltid og dro deretter til et utested for å overvære en konsert. Hvilket var meget bra. Et band fra Mexico som spilte en blanding av rock, blues, reggae, rap. Utrolig bra å danse til hvertfall.
Søndagen gikk med til å sove leeenge, slappe av i hengekøyer, lese bøker, drikke cola, røyke alt for mange sigaretter, bare ta det rolig med andre ord.
Før vi dro tilbake til Antigua fikk vi også med oss en liten smak av markedet i Panajachel. For å komme oss dit måtte vi ta noe de kalte en båt over innsjøen. Lite visse jeg hva som ventet meg sa jeg satte meg på tofta lengst fremme i dette flytende fartøyet. Innsjøen så helt rolig og stille ut, men ”bakom neste sving” var det litt mer bølger enn hva jeg hadde forventet, noe som da også førte til at jeg ble såpass våt at det ikke hadde gjort noen forskjell om jeg hadde svømt over! Men takket være en stekende varm sol tørket jeg relativt fort og besøket i Panajachel ble bedre enn forventet.
På turen hjem ble vi kjørt med shuttle-bus. Heldigvis litt mer behagelig, bortsett fra at veien var utrolig svingete og sjåføren kjørte altfor fort, tatt veistandarden i betraktning hvertfall.



Antigua, fredag 16/11
HALLOWEEN (31/10).
Halloween, el Dia de los Santos, eller la Noche de los Muertos, synes å være en litt større feiring her enn hjemme i Norge, uten at jeg egentlig fikk sett så mye til det annet enn at jeg støtte på en masse folk i kostyme da. Egentlig tror jeg dette er første gangen jeg noen sinne har markert dagen, bortsett fra kanskje noen tåpelige fester i Kristiansund på det som en gang var kalt MaXime.
Skolen som jeg går på arrangerte da fest med mat og drikke og kostyme konkurranse. Jeg vant da absolutt ingenting for min iherdige innsatts på kostymefronten. For å være ærlig var det en heller kjedelig fest, og dette er ikke noe jeg sier bare på grunn av at jeg ikke vant en middag for to på maccer’n altså. Nei, jeg vil beskrive det hele som heller tragisk egentlig, med dårlig musikk, utvannet cuba libre og smakløs mat som knapt kunne mettet en mus. Men dog, det var da en opplevelse det også.


Det som derimot var mer spennende var det som skjedde dagen derpå, 1. november. Denne dagen er mer eller mindre en helligdag her i Guatemala. De fleste har fri fra arbeid for å feire Dia de los Santos som da feires da ved å se på drager oppe fra en åskam i Santiago, en times kjøring fra Antigua. Hvert år arrangeres det en festival for gigantisk store drager, kalt Feria del Barriletes Gigantes. Jeg fikk selvsagt med meg begivenheten og det var ganske interessant. Bortsett fra det faktum at tre timer var akkurat to og en halv time for lenge for å overvære denne festligheten som egentlig ikke gjør så mye ut av seg, annet enn at det er mange drager å se. Så når du har sett en har du i grunn sett de fleste. Det mest spennende ble tilslutt å se folk flykte med skrik og skrål når viden ikke lenger var sterk nok til å holde dragene oppe.
Dragene som svevde her var helt utrolig store, opptil 13m i diameter(dette stod i Lonely Planet altså!). Laget av silkepapir og bambusgrener med fargerike design. Meningen er visst at disse dragene skal, hvis jeg har forstått det riktig, snakke med de døde mens de flyr over kirkegården, som da er plassen for denne begivenheten.

Antigua, mandag19/11
MONTERICO


Helga som fulgte dro jeg til Monterrico sammen med Lydia, Jamina og Thekla. Torsdagskveld bestemte vi oss for å dra og fredag halv ett tok vi shuttlebus til denne omtalte plassen. Jeg visste egentlig lite om Monterrico på dette tidspunktet, annet enn at det var mange skilpadder der, at det visstnok er et surfer’s paradise med enorme bølger, at det var et rikt dyre og
fugleliv i fantastiske omgivelser og selvfølgelig, at det var en plass for å slappe av. Forestillingene mine skulle vise seg å være noe ganske annet enn hva som var virkeligheten.
Det var søppel nesten overalt, noe som faktisk påvirket humøret mitt en hel del mer enn hva jeg hadde ønsket. Dessuten var det nesten folketomt der, kun noen få fastboende og noen eldre amerikanere med fotoapparat og en solid indikator på et godt liv liggende rundt magen.
Greit nok å komme seg vekk fra byens liv og larm, men jeg søker ikke total isolasjon fra omverdenen og andre mennesker fordi.
Å slappe av ei helg kan være deilig det, men jeg hadde også forestilt meg at vi kom til å møte masse folk som også ville svinge frem og tilbake i hengekøyer og nyte livet. Oppfetede amerikanere i 50 års alderen svarte ikke helt til forventningene. For ikke å glemme maten, heller ikke noe å skryte av!!
Fredagen ble derfor mer eller mindre en skuffelse så Lydia og jeg bestemte oss for å dra hjem igjen, ettersom plassen bare fikk oss i dårlig humør. Problemet var bare at denne helga var også datoen for valget av Guatemalas nye president, noe som førte med seg en hel masse regler, restriksjoner og vanskeligheter for å få gjennomført nettopp dette. Heldigvis hadde lørdagen mer å by på da. Vi bestemte oss for å tilbringe morgenen til sjøs. Da i båt for å beskue soloppgangen, dyre og plante livet og den vakre naturen. Det var kanskje ikke den helt store naturopplevelsen, da det mest interessante med det hele var da en liten båt passerte med en stor truck på dørken (eller hva det nå heter på en båt). Men skal da ikke klage, det var for egentlig en veldig fin tur, hvertfall fargene på soloppgangen. Vi stod opp i halv 5 tiden og kom tilbake to timer senere med mange fine bilder og inntrykk, også med en litt annen innstilling til å tilbringe helgen her.
Etter å ha spist en okei frokost og fått noen timer på øyet var vi klare for stranda og bølgene. Sanda i Monterrico er helt svart i fargen, dette har visst noe å gjøre med alle vulkanene rundt. Det gir i alle fall stranda et særpreg, men gjør sanda også en hel del varmere å gå på. Vi fikk også svingt litt i las hamacas og studert litt español. Så helga ble ikke fullt så ille likevel. Møtte etter hvert også litt flere folk og fant restauranter med bedre mat enn hva vi endte opp med første dagen. Men godt var det likevel da vi var kommet tilbake til Antigua.

ANTIGUA
Første natta i Antigua etter Monterrico ble natta fra helvete for å si det slik.
For det første, temperaturen. I Monterrico var det shortsvær og faktor 20 på stranda. Nettene var heller ikke kalde akkurat. Tilbake i Antigua var det på med pyjamas og tre lag med laken, tepper og diverse annet for å holde varmen. Dette var da likevel ikke det verste for i Monterrico var det helt utrolig masse mygg, noe jeg bittert fikk erfare. Jeg fungerer tydeligvis som en magnet for disse insektene selv om jeg dusjet meg flere ganger i insect repellent.
Å prøve å telle alle disse stikkene i etterkant var virkelig umulig. Etter at jeg hadde kommet til 200 og noe (på EN fot), ga jeg opp. Jeg kan ikke huske å ha klødd så mye før i hele mitt liv. Det var en helt utadæsjælopplevelse, og ikke av det gode slaget. Jeg har funnet ut at det faktisk er verre å klø enn å være kvalm, enda det er det verste jeg vet, VAR det verste, helt til jeg ble rammet av 1001 myggestikk. Så nå er da leggene mine prydet av 1001 arr. Veldig pent om jeg får si det selv, skikkelig fornøyd med den altså.

Antigua, tirsdag 20/11.
TUR TIL PACAYA
Torsdag 8/11 var det en ekskursjon med skolen til Pacaya. Så, nå kan jeg da altså skryte av at jeg har besteget en aktiv vulkan! Ikke dårlig.
Vi dro fra skolen med buss i 2 tiden og et par timer senere og med en turstav til 3Q i hånda var vi klar for å klatre opp dette majestetiske fjellet. Vel, klatre og klatre, det var vel egentlig mer spasere, men ble da sliten likevel jeg
Selve turen oppover tok omtrent en og en halv time og jeg må ærlig innrømme at kroppen min ikke helt var forberedt på det som ventet meg. Jeg kan ikke akkurat skryte av god kondis så de første minuttene var relativt harde, men jeg kom meg da helskinnet opp og var ikke en av de som måtte ty til hestekrefter! Tror egentlig ikke at turen oppover var så mye lettere for de hestene heller i grunn.
Det var uansett en helt fantastisk utsikt fra toppen. Innsjøer, fjell og daler. Ble nesten litt nasjonalromantisk der jeg stod og betraktet naturen! Vi var heldige med været også, kun et lite skydekke så vi fikk sett mye av landskapet.
Da vi var kommet opp til toppen måtte vi selvfølgelig gå et stykke ned igjen, noe som ergret meg, ettersom jeg da bare tenkte på den tøffe turen tilbake. Vurderte et lite minutt å la latskapen ta overhånd, men jeg ville jo også være med og grille marshmallows på den glødende lavaen. Det var Jamina som kom med den brilliante ideen å ta med seg disse kaloribombene og hun delte velvillig med oss andre. Selvfølgelig ble det da oss andre som måtte ta oss av oppgaven med å få de grillet. Faktisk en ganske vanskelig oppgave for det ble utrolig varmt å stå og holde pinnen med ”angelitos”, som det så pent kalles her.
Da vi skulle gå tilbake hadde det allerede begynt å mørkne, noe som gjorde synet av lavaen enda vakrere, men også vaskeligere å se hvor man skulle plassere føttene. I grunnen ganske skummelt for det var lett å trø feil. Og vulkansteiner er ganske porøse og ikke minst veldig kvasse, men lett på foten som jeg er kom jeg meg da helskinnet tilbake, meget sliten, men dog.

Antigua, torsdag 22/11.

Ja, i dag har det vært nok en begivenhetsrik dag. Enda en ekskursjon arrangert av skolen. Denne gangen dro vi til en liten landsby like utenfor Antigua som heter San Antonio Agua Caliente for å få et lite innblikk i mayakvinnenes liv og hverdag. Det var en hel forestilling disse damene hadde satt sammen for oss, som vi selv også tok del i. Blant annet fikk vi et helt foredrag om bakgrunnen for klærne deres og de mange bruksmuligheten, vi fikk demonstrert hvordan de vever, maler kaffe og mais, lære forskjellige hilsener på språket deres og det morsomste av alt, vi fikk leke bryllup i ekte maya-stil. Lydia og Maarten var brud og brudgom og vi andre gjester. Deretter fikk vi også ta del i tortilla-baking og selvfølgelig også smake, både på kaffen, tortillaene og nasjonalretten, pepian.
Jeg fikk ikke helt dreisen på den der klappinga for å få tortillane flate og runde, så min stakkarslige tortilla ble en heller mislykket klump, men smaken kunne ingen klage på. Kanskje mest fordi den var varm og kom rett fra takken. Hvem vet? Det var for øvrig ikke jeg som hadde laget deigen heller da og det var vel også en vesentlig faktor for smakens skyld.
Før vi skulle dra var det salg av mange av de varene som de lager, alt fra vesker til duker, pengepunger, øredobber osv. Det setter ting litt i perspektiv når man kan få kjøpt dukene de bruker opptil et år på å veve til 200 NOK. Også når man tenker på at det man bruker på byen én kveld i Norge er nok til f. eks. å betale skolegangen for et år til 4 mayabarn. Men det er vel livets harde fakta.

Antigua, fredag 23/11.
Da kan jeg meddele at Lydia og jeg har kjøpt billetter til Cuba. Nyttårsaften dette året kommer jeg da til å tilbringe der, noe jeg gleder meg til. Egentlig kunne jeg heller tenke meg å reise til et annet land da, siden jeg allerede har tilbrakt mer enn nok(!) tid der fra før, men på den andre siden er det jo ikke bare nyttårsaften på Cuba, det er jo også frigjøringsdagen. Dessuten har jeg jo også en del venner der som det blir koselig å se igjen og ikke minst en cubansk familie. Når det gjelder jula kommer jeg vel til å være her, må si jeg lurer litt på hvordan det blir. Om det blir sammen med familien eller ikke. Selv om jeg bor sammen med dem føler jeg meg ikke akkurat som en del av familien. Det er mer sånn, bare hyggelig, helt greit. Føler meg mer som en gjest egentlig, men, men. Får vel bare vente å se hva tiden bringer.

Kan fortelle at jeg har byttet lærer da, begynner å bli noen uker siden nå da, men. Uansett, jeg er virkelig glad for at jeg gjorde det. Var veldig usikker på om jeg skulle eller ikke. For det første hadde jeg skikkelig dårlig samvittighet oven for Sara, den forrige læreren min, og for det andre var det jo ikke var noe garanti for at det ville bli noe bedre. Sjansen for at det til og med kunne bli verre var jo også til stede. Men etter to og ei halv uke hvor jeg mer eller mindre bare kjedet meg og alt var repetisjon, fant jeg ut at det var verdt å ta sjansen. Sara er ei skikkelig koselig dame, men jeg følte ikke at jeg hadde noe framgang i det hele tatt angående spansken Og tro meg, jeg prøvde å virkelig å påvirke henne, jeg skrev til og med en ønskeliste på hva jeg ville lære og et forslag til undervisningsopplegg, meeeen, akk. Hun var veldig innstilt på at jeg måtte gjennom hele bok nr 1, uansett hva jeg kunne fra før og ikke.

a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhCnYMW3iyKKMkp7Z4u50otH2s4Q4OTEmXouK77IbeicQ1h3b0bb-r8QCFu7d0gSzvR3AE6PJG1oFA1chzEdKeo1gAv7cQQSqudTBr8aCW7SAC9-sryOgRhuK50IwXyeXONSlpxctTn_Vs/s1600-h/IMG_1936.jpg">



Men nå er alt bare fryd og gammen. Læreren jeg fikk etter at jeg byttet er virkelig helt topp. Han kan virkelig det han driver med og jeg lærer utrolig mye hver dag. Han ser hva jeg kan og ikke kan og hva jeg trenger å lære. Han er også lærer i det å undervise, så jeg føler meg ganske heldig som har han. Han snakker som en foss da, men det er heldigvis interessant det han forteller. Så vet han utrolig mye, egentlig er jeg mest imponert over alt det han vet om Europa, om alle de forskjellige landene, bygningene, krigene osv. spesielt hvis jeg sammenligner det med mine kunnskaper om Amerika, da spesielt Latin-Amerika.
Ellers går dagene for det meste med til å diskutere filmer og skuespillere, ettersom vi har sett mange av de samme og deler mange av de samme meningene. Selvfølgelig blir det også tid til en del grammatikkøvinger, noe jeg også synes er interessant. Jess, jeg liker faktisk grammatikk!! Det har vel noe med systemene og reglene å gjøre.
Konklusjon, jeg trives altså veldig godt på skolen og kunne egentlig tenke meg å ta enda flere uker enn 8, men det har jeg nok ikke råd til.

Onsdag 28/11
Ja, da har jeg tilbrakt nok ei helg i Monterrico og prøv å tipp hvor mange myggestikk jeg kom hjem med denne gangen. Det var ikke akkurat noe færre, for å si det slik. Eneste forskjellen er at denne gangen er de over dobbelt så store da og selvfølgelig også dobbelt så stygge! Jeg skjønner det ikke, jeg er sikker på at jeg brukte en hel sprayboks med mygg repellent, men akk.
Denne turen her ble egentlig enda mer impulsiv enn den forrige. Egentlig begynner denne historien litt tidligere enn denne fredagen. Faktisk med Kine, min sjelevenn fra Cuba, som bodde i Antigua for et par år siden. For å gjøre en lang historie kort: Gjennom henne møtte jeg venn av henne ved navn Jose. Han bor nå i Tyskland, men var her på en toukers ferie. Hang en del sammen med han da han var her og møtte også noen venner av han. Og det var da med disse vennene jeg dro til Monterrico! Det var da kun meg og en hel gjeng med guatemaltekere hvorav de færreste snakka engelsk. Ikke var det noe særlig lett å skjønne spansken deres heller. For det første gikk det jo helt utrolig fort, dessuten bruker de helt andre ord og fraser sammenlignet med lærerne på skolen (naturlig nok!). Jeg fikk om ikke annet lært meg en del stygge ord da! Cerote, cara de verga, hueco, puta madre, a la gran puta, cara de mi huevo izquierda…. and so on!
Hadde egentlig tenkt å ta det rolig denne helga og bare ikke gjøre noe, men det er enklere sagt enn gjort da. Det skjer jo ting hele tiden. Det var forøvrig en artig tur da, hvis man ser bort fra myggestikkene. Denne gangen ble det ganske annerledes enn sist. Kun en rølpetur egentlig, men helt OK for meg i grunn, ettersom jeg ikke akkurat har vært så veldig aktiv på partyfronten her, ikke enda hvertfall. Så det var vel på tide og ta’n helt ut for en gangs skyld. Møtte masse folk og fe og smakte zeviche for første gang også.

Onsdag 4/12
Da har desember begynt også. Må si det er litt rart å være her, i desember og det er ikke noe snø! Ikke skal jeg hjem til jul heller. Kunne godt tenke meg å komme hjem da, bare for å være sammen med kjente og kjære. Jula er jo litt spesiell, men på den andre siden hadde jeg sikkert bare kommet til å vært på jobb dagen lang! Så hvor mye tid det hadde blitt til å fått gjort akkurat det jeg ville er egentlig litt usikkert. Dessuten blir det jo spennende å se hvordan høytiden forbigår her også! Har to muligheter denne jula da. Den første er å være sammen med Jens, en fantastisk morsom danske som kan vri og vende både kropp og ansikt i de merkeligste posisjoner. Det er visstnok en dansk restaurant her en plass i Antigua som skal feire jul på skandinavisk/guatemalsk vis. Så jeg har en stående invitasjon til å komme og feire dansk jul sammen med Jens. Ellers så har Luis invitert meg til å feire jul sammen med han. Akkurat hvordan det kommer til å bli er ikke helt detaljklarert enda, men det innebærer hvertfall alkohol og kanskje noe litt mer tradisjonelt til å begynne med. Nei, får se hva som skjer.

Nå har jeg forresten byttet familie også, så nå bor jeg hos et eldre ektepar. Det var egentlig ikke noen spesiell grunn til at jeg flyttet, annet enn at Kari spurte meg om jeg ville flytte inn sammen med henne. Og det ville jeg! Dessuten var jeg mildt sagt DRITTLEI av maten som jeg ble servert i den andre familien. Det var bønner annenhver dag, jeg tuller ikke. Jeg tror ikke jeg hadde holdt ut flere bønnemiddager.
Så jeg er glad jeg flytta, selv om standarden på det forrige huset var litt bedre enn her da. F. eks er dusjen her enda verre og kaldere og det gjemmer seg mye mer støv her, eller gjemmer og gjemmer, det er vel ganske tydelig egentlig, men det betyr da ikke så mye. Man lærer seg raskt å sette pris på litt andre ting når man er på reisefot!

Kari er forresten også norsk da. Eller hvertfall halvt norsk, Faren hennes kommer fra USA, men hun har bodd mesteparten av livet sitt i Lørenskog. Hun begynte på skolen for ca 3 uker siden så nå er vi to nordmenn da. Eller dvs, det er visst en nordmann til der, ved navn Gunnar, spik spenna gæærn. Han er visst misjonær da, akkurat hva han holder på med her er uvisst, men han stiller en hel del merkelige spørsmål og har en veldig rar måte å te seg på og ikke minst kle seg på. Men, men, folk er visst forskjellige (og takk og lov for det). Egentlig minner Gunnar litt om den merkelige belgieren som Kari og jeg deler hus med. Utrolig merkelig type det også. Ved første konversasjon etter at vi hadde presentert oss for hverandre, begynte han å legge ut om depresjonene sine og hvor miserabel jobben hans var! Ja, det er bra vi er så positive. Dessuten er har han en helt merkelig tendens til å bare dukker opp. Plutselig er han der, rett bak deg. Jeg skvetter like mye hver gang, det er nesten litt skummelt. Dessuten pusser han nesen sin HELE tiden, men det synes ikke som om han helt skjønner når det er passende og ikke. For eksempel ved matbordet, han eier ingen hemninger. Jeg mener, det er da ganske opplagt at man ikke tømmer hele nesegrevet sitt i en serviett når andre sitter like ved og spiser!?
Men, men, skal ikke bo her så mye lengre uansett, for snart reiser Lydia og jeg til Cuba. Vi har egentlig ikke så mange planer da, bortsett fra strandliv og litt festing. Vi har også tenkt å se om vi kan få jobbe litt, men får se hva det blir til.
Etter tre uker på Cuba kommer jeg til å reise til Tikal for å se mayaruinene der, muligens også en tur innom Belize. Etterpå har Kari og jeg planer om å reise sørover og etter hvert ende opp i Argentina.

Nattt til onsdag 13/12
Da har nok ei helg forbigått, denne gangen i El Salvador. Sammen med en gjeng på 12 stykker, mesteparten fra skolen. La playa var hovedmålet for denne reisen også. Man må liksom dra ganske langt for å komme seg til ei strand her. Monterrico er vel det nærmeste med det tar da bortimot 3 timer det også.
Uansett bestemte vi oss for å reise enda litt lengre denne gangen da. Tror turen tok bortimot 6 timer, men med en glad og lystig gjeng som reisefølge gikk det da som smurt. Lydia stod som vanlig for underholdningen, ettersom det er nesten umulig å la være å le med henne i nærheten.
Vi kom frem ganske sent på fredagskvelden, rundt kl 22.00. Noe som visstnok skulle gjøre det ganske vanskelig å finne et hotell. Nå var det vel ikke akkurat det å finne hoteller som var så vanskelig, for det mildt sagt krydde av overnattingsmuligheter. Problemet med å få tak i noen som kunne losje oss var verre. Det virket nesten som en spøkelsesby, alle hotellene var omgitt av høye gjerder og låste porter og de eneste menneskene som var å oppspore var vakter med store maskingevær som ikke visste noe om det var fullt eller ikke på de respektive plassene. Det ordnet seg heldigvis tilslutt da, ettersom en stk sliten Ida ble ganske lei av å surre frem og tilbake uten å ende opp med noe. Så etter langvarige forsøk på å komme i kontakt med noen endte vi tilslutt opp på et mer eller mindre brukbart hotell. Det ble i alle fall billig i og med at vi sov 3 og 3 på fire dobbeltrom. $10 pr pers. for 2 netter. Hotellet var også rimelig greit. Rent og OK standard. Dessuten var det en skikkelig koselig bar der hvor vi tilbrakte både fredags og lørdagskvelden. En belgier ved navn Ronny hadde med gitar så førstekvelden ble dedikert til allsang. Ikke akkurat alle bidro til å løfte kvaliteten på fremførelsene, men morsomt var det uansett. Lørdagen gikk for det meste med til solslikking og bading i bølger som ikke var like potensielt faretruende slik som de i Monterrico. Kari brukte det meste av tiden til å bedrive sin nye hobby, surfing, så henne så vi ikke så mye til denne formiddagen. Uansett var vi så heldige at vi fikk låne surfebrettet hennes til å posere med da. For å stå foran kameraet er noe vi andre er dugelig flinke til, hehe.
På kvelden dro vi inn til sentrum av La Libertad for å innta en bedre middag. Jeg spiste fisk som prøvde å være pizza, et litt merkelig mål for en fisk spør du meg, men det funket rimelig bra vil jeg si. Dessuten var det veldig godt å spise fisk igjen, for fisk er ikke akkurat noe du vil bestille i Antigua ettersom Antigua ikke akkurat er en kystby med rikelig tilgang på sjømat. Litt skeptisk må man egentlig være her, man vet aldri hvor langreist fisken, rekene eller hva det nå måtte være, er.
På kvelden hadde vi store planer om å innta den beryktede store festen som skulle finne sted på en bar ikke så langt fra hotellet hvor vi bodde. Det ble helskuff da vi kom dit, så vi snudde på hæla og bestemte oss for heller å sitte i baren ved hotellet vårt, ettersom det var en ganske koselig plass og der spilte de også bra musikk. Så det hele endte med dansing på bordet og bardisken og hæla i taket og tenna i tapeten! En vellykket kveld kan man si. Hele turen var topp i bunn og grunn, men egentlig bare på grunn av reisefølget. El Salvador er ikke akkurat et land som jeg vil dra tilbake til. Det har sikkert mer å by på en La Libertad, men det finnes jo flere land også, hvor strendene er bedre! Cuba for eksempel som jeg jo snart skal besøke igjenJ

Antigua, tirsdag 18.12
Da har jeg vært syk nok en gang(!). Er utrolig lei av å være sjuk nå altså, synes nesten ikke jeg har hatt annet enn mageproblemer her. Nå begynner det vel å bli bedre igjen da, men det er fankern meg på tide. Etter at jeg kom hjem fra El Salvador, som er litt over ei uke siden, har jeg vært sengeliggende i 4 dager, vært hos legen 3 ganger og på sjukehuset en gang.
Søndagskvelden begynte det hele med at all maten jeg hadde spist hele helga kom i retur, og de påfølgende to dagene fikk jeg ikke i meg verken tørt eller vått omtrent, så faren i huset her tok meg med til sjukehuset tilslutt. På dette tidspunktet begynte jeg egentlig å føle meg litt bedre da, men fant ut at det var like greit å se til en lege.
Hele sjukehusbesøket fortonet seg ganske komisk egentlig. Det føltes nesten ut som om jeg var med i en av de reklamene til Europeiske Reiseforsikring. Tror det var 4 eller 5 forskjellige leger og sjukepleiere som satte sprøyter og tok blodprøver. Pluss en gjeng med legestudenter som alle skulle undersøke og spørre meg alle mulige spørsmål. Jeg fikk til og med væske intravenøst uten at jeg helt tror det var nødvendig. Jeg var vel en smule dehydrert, men intravenøst syntes jeg var litt vel drastisk da, men ikke nok med det. Ingen greide egentlig å finne ut hva det var som feilet meg, mest sannsynlig var det en slags matforgiftning. Det endte hvertfall med at jeg fikk medisiner uten helt å vite for hva. Etter å ha lest pakkeinnholdet dagen etter og konferert med læreren min og en venn av læreren min som er lege, fant vi ut at disse pillene var for noe helt annet enn hva jeg burde bli behandlet for. Ettersom ordet celebral dukket opp ganske frequently skjønte til og med jeg at noe ikke var helt som det skulle. Og etter anbefaling fra legevennen sluttet jeg behandlingen. Jeg skulle jo absolutt dratt innom en farmacia og spurt hva jeg burde tatt i stedet. Det gjorde jeg da ikke da, så de siste 4 dagene har jeg ikke tatt noe medisiner, jeg følte meg jo mye bedre også. MEN mageproblemene kom jo selvsagt tilbake igjen natt til i går, så da var det tilbake til legen igjen ettersom nok et måltid hadde kommet i retur. Så nå skal jeg tilbake til legen igjen om noen timer og få vite resultatet på prøvene jeg tok i går. Så etter dette er det vel slutt på problemene, for en stund om ikke annet hvertfall! Hehe.

Antigua, mandag 24/12 2007Ja, da er julaften her allerede. Det foeles veldig merkelig aa vaere her og ikke hjemme i Norge. Dette er uten tvil den rareste jula jeg noen gang har opplevd. Har ikke julestemning i det hele tatt. Det er jo ikke snoe her!!Akkurat naa sitter jeg paa en internettkafe, surfer litt paa nettet og hoerer guatemalsk muzak. Ikke akkurat noen typisk aktivitet for en dag som denne.
Har akkurat snakket med familien paa telefonen og jeg merker at jeg savner Norge akkurat naa. Savner venner og familie, det er jo de man skal tilbringe denne hoeytiden sammen med, men det faar bli som det blir denne julen, jeg klager ikke. Har det faktisk ganske fint. Skal snart dra inn til Guatemala City sammen med Lydia. De guatemalske vennene mine skal feire med en gigantisk fest og Lydia og jeg er inviterte! Vi var der igaar ogsaa da. Denne dagen ble heller ikke noen typisk lillejulaften. Den inneholdt i kortetrekk en fotballkamp mellom Real Madrid og Barcelona, en hel del oel, rom, vodka og annet sprudlevann. Hvordan det blir i dag vet jeg ikke, men jeg regner med det blir noe i den samme gata. Saa GOD JUL alle sammen. Glad i dere:)

Antigua, fredag 28/12-07
Da var denne jula snart forbi ogsaa. Julaften fortonet seg egentlig roligere enn jeg hadde forventet og ganske annerledes. Etter aa ha snakket paa telefon med venner og familie, gikk jeg og Lydia for aa kjoepe en julegave til vennene vaare i Guatemala City. Vi endte til slutt med en STORSTOR kake, to flasker rom og en treliter med Cola. Klar for fest! Dessverre ble det mye frem og tilbake foer vi greide aa komme oss til hovedstaden, saa etter aa ha gaatt rundt i Antigua og ventet langt og lenge paa skyssen vaar, bestemte vi oss for aa spise litt, ettersom sulten hadde meldt sin ankomst! Aa finne en fin og ikke saa dyr plass paa selveste julaften var enklere sagt enn gjort, saa etter mye spasering frem og tilbake, endte vi ganske frustrerte opp pa McDonalds, av alle steder! Det var utrolig saert egentlig aa spise kyllingburger med chips og drikke utvannet cola paa selveste juledagen.
Men vi ble mette hvertfall om ikke annet og vi kom oss ogsaa etterhvert til Guatemala. Festen denne dagen var heller ikke av det roligste slaget, men folk var tydelig slitne etter dagen foer, saa det ble ikke like heftig. Like greit egentlig, for Lydia og jeg maatte tilbake til Antigua i aattetiden for aa feire litt sammen med vertsfamilien og andre venner. Saa etter en ganske mengde drinker av diverseslag, bar det tilbake til den brolagte byen. Jeg dro da en smule bedugget paa besoek til et norsk par som har ankommet Antigua for noen uker siden. Da for aa innta et bedre maaltid, det var utroolig koselig. Maten de serverte kunne svakt minne om noe man kunne spist paa julaften i Norge ogsaa, saa paa dette tidspunktet fikk jeg en smule mer julestemning. Jeg spiste ogsaa en hel mengde melkesjokolade og fikk med meg hjem en liten plate, pluss en pakke med makrell i tomat, noras jordbaersyltetoey og en middagsinvitasjon paa sunnmoeres fiskeboller i hvit saus! En utrolig bra julegave, spoer du meg.
Etter aa ha sittet hos Thomas og Gry et par timers tid og pratet frem og tilbake om alle mulige ting, var det paa tide aa dra for aa spise enda mer mat, da sammen med den guatemalske familien som jeg bor hos her. De serverte den typiske, guatemalske, juleretten Tamal, som da bestaar av en deig av mais, div kokte groennsaker og enten kylling eller svin. Denne massen av mais blandet med de forskjellige ingrediensene blir servert innpakket i et palmeblad og drikkes sammen med en slags varm fruktdrikk, som selvfoelgelig er veeeeldig soet som all mat og drikke er her i dette landet. Dette maaltidet inntok vi da i tolvtiden som er da man "ringer" julen inn her i dette landet. Denne ringingen foregaar da slik at man sprenger en hel mengde fyrverkeri, eller "bombas". Det eneste disse bombene gjoer er aa lage lyd, saa det var et helsikkes spetakkel som foregikk ute i gatene. Det er helt utrolig at det ikke omkommer liv. Eller, det gjor forsaavidt det ogsaa da. Ikke saa rart, for folk er ikke akkurat saa kritiske til hvor de kaster fra seg disse bombene. Men paa tross av alt dette braaket og uforsiktigheten blandt folk (som irrriterte meg noe grundig) hadde jeg en ganske saa fin jul.

Antigua 29/12 -2007
Bare tre dager igjen av aaret. Litt rart aa tenke paa, snart er vi i 2008! Og da kommer jeg til aa vaere paa Cuba nok en gang! Naa gjenstaar det faktisk bare timer foer Lydia og jeg drar. flyet gaar kl 07.00 i morgen tidlig og bussen som skal ta oss dit drar fra Antigua 04.00. Da kan jeg si at denne epoken er over egentlig. For jeg kommer ikke til aa vaere her noe saerlig lengre, bortsett fra en uke etter at vi kommer hjem, Lydia og jeg. Etter det er planen aa dra opp til Tikal og faa med oss mayaruinene der, deretter dra videre til Belize og saa soer nedover Sentral Amerika. Planene er ikke helt lagt enda, saa vi faar se hvordan det utarter seg! Vi er hvertfall en bra gjeng som skal reise sammen, saa det blir helt sikkert utroolig!